Norge er et langstrakt land og avhengig av god infrastruktur for å kunne opprettholde både bosetting og næringsliv i hele landet. Utbygging av samferdselsinfrastruktur er et fellesskapsansvar i Norge, og det er bred enighet om at dette skal finansieres av fellesskapet. Det tilligger derfor Stortinget og staten et ansvar for å se til at skattebetalernes penger forvaltes på en god måte, slik at fellesskapet får mest mulig ut av hver krone som benyttes til samferdselsinvesteringer.

Statens vegvesen vedtok i 2020 at alle prosjekter med en investeringsramme på over 200 mill. kroner skal sertifiseres i tråd med CEEQUAL, og flere av etatens prosjekter er allerede sertifisert etter denne ordningen. Ordningen CEEQUAL (The Civil Engineering Quality Assessment & Awards Scheme) er et internasjonalt miljøsertifiseringssystem for anleggsprosjekter som stiller krav til miljøvennlighet og bærekraft. Dette er en tilsvarende ordning som BREEAM (Building Establishment Environmental Assessment Method), som er utbredt i byggsektoren.

Sertifiseringsordningen omfatter et bredt spekter av miljøhensyn, fra klima og energiforbruk via artsmangfold og kulturminner til forholdet til naboer og andre interessenter. Ordningen krever at anleggsprosjektet vurderes opp mot et sett av miljøkriterier, og hvert kriterium krever framlegging av dokumentasjon på oppfyllelse. Vurderinger og dokumentasjonen skal gjennomgås og godkjennes av en godkjent tredjepart. Kriteriene kan brukes på de ulike fasene i et anleggsprosjekt, fra planfase via prosjektering til utbygging separat, eller på prosjektet som helhet.

Det er kostnadsdrivende å knytte alle anleggsprosjekter opp til denne typen sertifiseringsordninger. For CEEQUAL-sertifisering er kostnaden basert på størrelsen på kontrakten og vil dermed øke med størrelsen på utbyggingsprosjektet. De fleste større veiutbygginger i Norge har en kostnad i milliardklassen. Dermed vil det bety at millioner av kroner vil bli brukt på CEEQUAL-sertifisering alene. Det er unødvendig å bruke masse penger på en sertifiseringsordning som eies og drives fra England.

Det er viktig at store utbyggingsprosjekter i Norge tar hensyn til miljøet og påvirkninger de kan ha. Særlig er det viktig at skader og forurensning minimeres eller elimineres. Det ansvaret har både anleggssektoren og entreprenører fulgt opp i mange år, ikke minst som følge av den strenge lovgivningen man allerede har i Norge. Det er derfor unødvendig kostnadsdrivende av Statens vegvesen å knytte alle store prosjekter opp til en ny sertifiseringsordning. Miljøhensyn skal fortsatt tas i all byggevirksomhet i Norge, og det gjøres i tråd med gjeldende lovgivning.

Nye Veier tar også allerede et betydelig klima- og miljøansvar. Eksempelvis i anbudene for utbyggingen av E6 gjennom Hedmark var pris vektet bare 25 pst., og klima- og miljøavtrykket var på sin side vektet betydelig. Nasjonal transportplan har også generelle og overordnede føringer på klima og miljø, CO₂-utslipp i anleggsperioden og valg av byggematerialer. Det er for eksempel derfor det kommer til å bli mye tre i Mjøsbrua.

Statens vegvesen og staten for øvrig skal ha som hovedprioritering å forvalte fellesskapets midler på en best mulig måte, og da må kostnadseffektivitet og kvalitet veie tyngst. Internasjonale sertifiseringsordninger skal ikke vektlegges for skattefinansierte utbyggingsprosjekter. Man skylder norske skattebetalere å få mest mulig ut av hver skattekrone.