Bakgrunn
Lørdag 29. januar
kunne Aftenposten fortelle om flere tilfeller hvor ofre for grov
vold, mishandling og voldtekter ikke har blitt varslet av kriminalomsorgen om
at gjerningspersonen er blitt løslatt fra fengsel. Kvinnene som
står frem i saken, forteller om angst og frykt for å tilfeldigvis
støte på gjerningspersonen på gaten. Historiene er ikke unike og
illustrerer et generelt behov for i større grad å legge vekt på
hensynet til ofre og etterlatte i norsk kriminalomsorg.
Samfunnets viktigste
oppgave er å ivareta innbyggernes trygghet og sikkerhet. Ofre for
grov vold og mishandling sliter ofte med store traumer og psykiske
lidelser. De skal slippe å leve i frykt for at gjerningspersonen skal
oppsøke dem på nytt. Mens domfelte etter endt straffegjennomføring
skal leve et liv i frihet og rehabiliteres tilbake til samfunnet,
varer skadene og konsekvensene for de som er rammet, livet ut.
Det er behov for
gjennomgående å legge større vekt på hensynet til ofre for slik
kriminalitet. Forslagsstillerne mener det er behov for et nytt regelverk
for varsling av fornærmede og etterlatte, økt bruk av omvendt voldsalarm
og adgang til å ilegge evigvarende besøksforbud. Dette ble foreslått
av regjeringen Solberg i Meld. St. 39 (2020–2021) Kriminalomsorgsmeldingen,
men meldingen ble trukket av regjeringen Støre høsten 2021.
I dag avgjør kriminalomsorgen
ut fra en skjønnsmessig vurdering om det er av betydning for fornærmede
eller etterlatte å bli varslet om at domfelte løslates. Dagens regelverk
er for tilfeldig og uforutsigbart for fornærmede og etterlatte,
og praktiseringen varierer mellom enhetene i kriminalomsorgen. Forslagsstillerne mener
mindre bør være overlatt til skjønnsmessige vurderinger i kriminalomsorgen,
og ønsker en endring slik at fornærmede bør kunne få en mer aktiv
rolle i disse spørsmålene.
Selv om prinsippet
om at straffegjennomføringen primært er et anliggende mellom offentlige
myndigheter, fortsatt skal ligge fast, mener forslagsstillerne at
det er rom for et tydeligere regelverk som i større grad vektlegger
fornærmede og etterlattes ønsker og behov.
Forslagsstillerne
ønsker også å innføre en ordning med elektronisk kontroll (såkalt
omvendt voldsalarm) ved brudd på besøksforbud, i tråd med forslaget
regjeringen Solberg sendte på høring den 6. september 2021. I dag
kan det ilegges elektronisk kontroll ved kontaktforbud, og forslagsstillerne
ønsker å utvide ordningen for å styrke fornærmedes stilling. Økt
bruk av omvendt voldsalarm vil innebære en betydelig styrking av
fornærmedes rettsvern og beskyttelsesbehov.
Selv om elektronisk
kontroll er inngripende, er det etter sin art først og fremst et
tiltak som skal sørge for at det underliggende besøksforbudet overholdes.
Forslaget innebærer at det innføres en hjemmel i straffeprosessloven
slik at påtalemyndigheten skal kunne ilegge elektronisk kontroll
ved brudd på besøksforbud. Dette vil være aktuelt i tilfeller hvor
påtalemyndigheten er overbevist om at et slikt brudd er begått,
og dessuten mener at bevisene er tilstrekkelige til fellelse i retten. Forslaget
er utredet og har fått bred støtte i høringsrunden.
I tillegg mener forslagsstillerne
terskelen for bruk av evigvarende kontaktforbud bør senkes. For
domfelte som har sonet ferdig, er straffen over, men for ofre for
alvorlig vold og overgrep går disse sakene aldri over. En senket
terskel vil styrke ofrenes trygghet etter at domfelte er løslatt.
Det sender samtidig et tydelig signal om at det er mer alvorlig
å pålegge offeret ansvaret for sin sikkerhet enn å legge ansvaret
for sikkerheten på gjerningspersonen.