Bakgrunn

Et godt og tilgjengelig aktivitetstilbud til barn og unge er helt sentralt for å ha gode oppvekst- og lokalmiljøer. I dag har ikke breddeidretten økonomisk rygg til å bære etterdønningene etter pandemien, høye strømregninger, økte priser og flere familier som ikke kan betale for å delta, som nevnt i flere medieoppslag i det siste. Dette gjelder særlig i levekårsutsatte områder, som vil si områder der store deler av befolkningen scorer under gjennomsnittet på en rekke levekårsvariabler.¹ Det kan handle om at lokalbefolkningen har lavere inntekt og lavere utdannelse, at færre er sysselsatte, og at flere lever under fattigdomsgrensen enn i andre områder.

Tilbakemeldinger fra breddeidretten er at det er bedre, enklere og mer effektivt å gi mer støtte til drift som kan holde de generelle kostnadene nede, enn diverse støtteordninger og stadig nye prosjekter man må søke på. Breddeidretten trenger ikke merarbeid for klubbens frivillige. Den trenger bedre grunnfinansiering og økonomisk forutsigbarhet, som kan følges av betingelser som universell utforming og lavere kontingent.

Forslagsstillerne ønsker en økning i driftstilskudd ved å legge til idrett som nytt programområde i områdesatsingene som allerede foreligger. Områdesatsinger i storbyer skal bidra til bedre miljø, boforhold og levekår i byområder med store levekårsutfordringer. Satsingene er et samarbeid mellom stat og kommune som ser flere virkemidler i sammenheng og bidrar til mer effektiv bruk av statlige og kommunale midler. I dag er det områdesatsinger i følgende byer: Oslo, Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim. Dette er målrettet slik at man når de som trenger det mest.

Forslagsstillerne mener det er behov for en plan for hvordan en skal klare å inkludere alle barn som ønsker det, i idrettslagene, uansett hvor de bor. Dette kan for eksempel løses gjennom et større tilskudd til lagskassene gjennom kommunebudsjettet, slik at klubbene selv kan dekke kostnader for de barna som har lyst til å delta, men som faller utenfor på grunn av økonomi.