Om tiltak for å sikre tidlig identifisering og hjelp til kvinner som får depressive symptomer i forbindelse med svangerskap og fødsel, og hva som gjøres for å øke helsepersonells kunnskap om dette

Om at mange veteraner opplever at rettighetene deres ikke blir sikret, eller at gjennomføring av vedtatte forbedringer går for sakte, på tross av regjeringens tverrsektorielle veteranarbeid

Om negative konsekvenser av at politiet er blitt mer sentralisert som følge av nærpolitireformen

Om hvordan regjeringen vil redusere ulvebestanden og sørge for at Stortingets vilje følges, i lys av at staten i Høyesterett er frifunnet i en sak om felling av ulv, der retten gir uttrykk for at bestandsmålet ikke er i strid med Bernkonvensjonen

Om hvordan EUs klare satsing på jernbane kan komme Norge til gode, og hvilken plass grensekryssende jernbane vil ha i norsk jernbanepolitikk i fremtiden

Om regjeringens planer for havbruksnæringen, bl.a. med henvisning til næringens bærekraftsutfordringer

Om å sikre eit landbruk i heile landet og i framtida, m.a. med bakgrunn i at krav om lausdrift vil krevje store investeringar for å få ombygd fjøs

Om hva som vil bli gjort for å hindre at arbeidsledigheten som koronakrisen har medført, biter seg fast

Om koordinering og forsterking av innsatsen for barn, unge og utsatte familier som koronakrisen har forstørret problemer for

Om tiltak for at hivsmittede ikke skal oppleve ubegrunnet smittefrykt og forskjellsbehandling i møte med helsetjenesten, og for å sikre at helsepersonell har tilstrekkelig kompetanse og kunnskap om hivsmitte

Statsråden har varslet innføring av språkkartleggingsprøver i barnehagen uten at det er foreligger faglig grunnlag for dette. Flere tusen barnehage- og småskolebarn har deltatt i en kartlegging av læringsmiljøet der de blir pålagt å bruke sure- og smilefjes for å evaluere seg selv både som elev og venn – en kartlegging som er meget omstridt. I februar kunngjorde kunnskapsministeren at det skal utvikles nye nasjonale prøver og såkalte progresjonsprøver i grunnskolen. I sum signaliserer regjeringen en ny omdreining i bruk av resultatstyring, testing og kartlegging, både i barnehagen og i grunnskolen. Dette skjer til tross for at Stortinget har bedt om en gjennomgang av hele kvalitetsvurderingssystemet, og uten en forutgående vurdering av hvordan dette påvirker tidsbruk og nytteverdi. Hva gjør at statsråden prioriterer økt testing og kartlegging nå?

Om kva bistandsprosjekt i Nepal regjeringa har medverka til, og korleis ho sikrar at Nepal får styrka lokale institusjonar, sivilsamfunn og matsikkerheit

Om å bekrefte at det i dag er ulovlig for politiet å ransake f.eks. mobiltelefon og hjem i møte med brukere av illegale rusmidler, og å klargjøre at politiet vil beholde nødvendige hjemler hvis brukerdoser avkriminaliseres

Om tiltak for å kompensere for tapt læring under koronakrisen, særlig med tanke på de elevene som har størst behov for oppfølging, og som står i fare for ikke å fullføre skolegangen

Om å bidra slik at nettselskapene kan være fremoverlente og legge til rette for elektrifisering, med henvisning til at dagens regulering straffer nettselskaper som bygger nye anlegg

Om å ta opp modellene for samfunnsøkonomisk nytte ved utbygginger i norsk samferdsel til ny vurdering, da Norge vektlegger tidsbesparelse langt mer enn våre naboland og karbonpris for utslipp langt mindre enn Sverige

Om å styrke arbeidet med psykisk helse i tiden som kommer, med henvisning til ensomhet og andre konsekvenser av strenge smitteverntiltak det siste året

Om hva statsministeren har gjort og vil gjøre for å snu utviklingen med sterk sentralisering i Norge, bl.a. med henvisning til drastisk nedgang i folketallet i Nord-Norge

Om å ta grep for å planlegge for lyntog mellom de største byene i Norge, noe som vil kunne redusere antallet flyreiser og være et solid løft for både klima- og distriktspolitikken

Om å la flere universiteter tilby masterstudium i rettsvitenskap, og om å gjeninnføre privatistordningen for jusstudenter