Anna Molberg (H): Vil statsråden lyse ut en tilleggsanskaffelse på bakgrunn av det som ble kommunisert av regjeringspartiene i dok. 8:82 S (2023-2024) eller er det ny faglig innretning om kortere oppholdstid og sekvensiell behandling som skal være styrende i regjeringens ruspolitikk?
Begrunnelse
Det vises til spørsmål 2761 som ble mottatt besvart 19.09.2024. Spørsmålet som opprinnelig ble sendt fra undertegnede var om det var aktuelt å lyse ut en tilleggsanskaffelse etter den pågående anbudsrunden i HSØ for å sikre at ruspasienter får god behandling og for å forhindre at vi mister fagmiljøer og behandlingssteder som Renåvangen, jf. også dokument 8:82 S (2023-2024) der regjeringspartiene og SV understreket at det kunne bli aktuelt med en tilleggsanskaffelse for ruspasienter dersom tilbudet i den pågående anskaffelsen viser seg å ikke være tilstrekkelig til å møte pasientenes behov. Videre viser statsråden i svarbrevet til at det er "endret faglig innretning i den kommende anskaffelsen sammenlignet med dagens avtaler", og at dette har å gjøre med et ønske om kortere oppholdstid og at det i større grad skal legges opp til sekvensiell behandling. Spørsmålet som da melder seg, er om Renåvangen sitt tilbud heller ikke passer inn i den nye faglige innretningen som HSØ nå tilsynelatende arbeider etter, eller om det kun var kravet til tolketjenester som var avgjørende for Renåvangens eksistens. Et grunnleggende prinsipp i anskaffelsesregelverket er prinsippet om forholdsmessighet der det settes grenser for hvor strenge krav oppdragsgiver kan stille til leverandørene ved gjennomføringen av en anskaffelse. I tiden etter at avslaget til Renåvangen ble kjent, har det vært en massiv mobilisering mot vedtaket. Facebookgruppen "Nei til nedleggelse av Stiftelsen Renåvangen" har passert 6500 medlemmer og nåværende og tidligere pasienter står frem med sine historier om hvor avgjørende behandlingen Renåvangen tilbyr har vært og er for deres liv. Dagens pasienter står nå i en situasjon preget av stor usikkerhet om hva fremtiden vil bringe, og lokalsamfunnet mister en viktig institusjon og mange arbeidsplasser. Det er vanskelig å forstå forholdsmessigheten i dette når Renåvangen i hele sin levetid har levert forsvarlige og gode tjenester med gode resultater. Dette underbygges videre med at Renåvangen drives med fullt belegg og at flere pasienter står i kø for å få et opphold her.