Skriftlig spørsmål fra Anna Molberg (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2950 (2023-2024)
Innlevert: 30.09.2024
Sendt: 30.09.2024
Besvart: 08.10.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Anna Molberg (H)

Spørsmål

Anna Molberg (H): Vil statsråden lyse ut en tilleggsanskaffelse på bakgrunn av det som ble kommunisert av regjeringspartiene i dok. 8:82 S (2023-2024) eller er det ny faglig innretning om kortere oppholdstid og sekvensiell behandling som skal være styrende i regjeringens ruspolitikk?

Begrunnelse

Det vises til spørsmål 2761 som ble mottatt besvart 19.09.2024. Spørsmålet som opprinnelig ble sendt fra undertegnede var om det var aktuelt å lyse ut en tilleggsanskaffelse etter den pågående anbudsrunden i HSØ for å sikre at ruspasienter får god behandling og for å forhindre at vi mister fagmiljøer og behandlingssteder som Renåvangen, jf. også dokument 8:82 S (2023-2024) der regjeringspartiene og SV understreket at det kunne bli aktuelt med en tilleggsanskaffelse for ruspasienter dersom tilbudet i den pågående anskaffelsen viser seg å ikke være tilstrekkelig til å møte pasientenes behov. Videre viser statsråden i svarbrevet til at det er "endret faglig innretning i den kommende anskaffelsen sammenlignet med dagens avtaler", og at dette har å gjøre med et ønske om kortere oppholdstid og at det i større grad skal legges opp til sekvensiell behandling. Spørsmålet som da melder seg, er om Renåvangen sitt tilbud heller ikke passer inn i den nye faglige innretningen som HSØ nå tilsynelatende arbeider etter, eller om det kun var kravet til tolketjenester som var avgjørende for Renåvangens eksistens. Et grunnleggende prinsipp i anskaffelsesregelverket er prinsippet om forholdsmessighet der det settes grenser for hvor strenge krav oppdragsgiver kan stille til leverandørene ved gjennomføringen av en anskaffelse. I tiden etter at avslaget til Renåvangen ble kjent, har det vært en massiv mobilisering mot vedtaket. Facebookgruppen "Nei til nedleggelse av Stiftelsen Renåvangen" har passert 6500 medlemmer og nåværende og tidligere pasienter står frem med sine historier om hvor avgjørende behandlingen Renåvangen tilbyr har vært og er for deres liv. Dagens pasienter står nå i en situasjon preget av stor usikkerhet om hva fremtiden vil bringe, og lokalsamfunnet mister en viktig institusjon og mange arbeidsplasser. Det er vanskelig å forstå forholdsmessigheten i dette når Renåvangen i hele sin levetid har levert forsvarlige og gode tjenester med gode resultater. Dette underbygges videre med at Renåvangen drives med fullt belegg og at flere pasienter står i kø for å få et opphold her.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen prioriterer tilbudet til mennesker med rusmiddellidelser høyt. Jeg viser til mitt svar på dok 8:82 S (2023 -2024). Det er de regionale helseforetakenes ansvar for å sørge for tilstrekkelig kapasitet slik at pasientenes rett til forsvarlig behandling sikres. Dette løses gjennom tilbud i egne helseforetak og gjennom avtaler med private leverandører. Dersom situasjonen skulle tilsi det, vil helseforetakene på kort varsel enten øke kapasiteten i egne helseforetak, utvide gjeldende avtaler med private leverandører eller inngå nye avtaler.
Mitt overordnede oppdrag til de regionale helseforetakene er å styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), herunder å bygge opp basistjenester innen TSB og holde ventetider nede. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene fremgår mine prioriteringer og målsetninger for spesialisthelsetjenesten. I oppdragsdokumentet fremgår det blant annet et nytt krav til de regionale helseforetakene om at veksten i ressursbruken både til psykisk helsevern og rusbehandling skal være høyere enn veksten i de generelle bevilgningene til sykehusene. I tillegg fremgår det at den polikliniske aktiviteten både innen psykisk helsevern og rusbehandling skal være høyere i 2024 sammenlignet med 2023. Disse to kravene har jeg stilt for å følge opp det overordnede målet om at psykisk helsevern og TSB skal styrkes.
Det har vært en betydelig faglig utvikling og endringer i struktur og oppgavedeling i helsetjenesten som helhet, hvilket også har betydning for fremtidig innretning av rusbehandling. Et viktig tiltak i forebyggings- og behandlings-reformen for rusfeltet vil derfor være å tydeliggjøre hvilket faglig innhold og kompetanse som skal inngå i tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten, og hvilket behandlingsansvar som skal ligge til kommunalt nivå framover. Regjeringen vil derfor sette ned et offentlig utvalg som skal utrede fremtidig rus- og avhengighetsbehandling og vil komme tilbake til mandat og sammensetning av utvalget.
Mine krav til helseforetakene om kvalitet, ressursbruk og ventetider ligger fast, og så må helseforetakene løse sitt oppdrag innenfor sine rammer. Samtidig skal det aldri være tvil om at det er pasientens individuelle behov som skal ligge til grunn for hjelpen som gis.