Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:108 (1997-98)
Innlevert: 05.03.1998
Sendt: 05.03.1998
Besvart: 12.03.1998 av miljøvernminister Guro Fjellanger

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I en høringssak fra det svenske Naturvårdsverket, går det fram at svenske myndigheter planlegges for en betydelig økning i den felles skandinaviske bjørnestammen på svensk side. Kun Direktoratet for Naturforvaltning og Norsk institutt for naturforskning er trukket med i høringsprosessen. Hvilket syn har norske myndigheter tilkjennegitt i saken og hva slag konsekvenser for norsk rovdyrpolitikk vil en slik økning i den svenske rovdyrstammen få ?

Guro Fjellanger (V)

Svar

Guro Fjellanger: Jeg viser til spørsmål nr 108 som er stilt til skriftlig besvarelse i henhold til § 52 i Stortingets forretningsorden. Spørsmålet lyder: «I en høringssak fra det svenske Naturvårdsverket, går det fram at svenske myndigheter planlegger for en betydelig økning i den felles skandinaviske bjørnestammen på svensk side. Kun Direktoratet for Naturforvaltning og Norsk institutt for naturforskning er trukket med i høringsprosessen. Hvilket syn har norske myndigheter tilkjennegitt i saken og hva slag konsekvenser for norsk rovdyrpolitikk vil en slik økning i den svenske rovdyrstammen få?»
Statens Naturvårdsverk som er det svenske fagdirektoratet for naturforvaltning har sendt «Förslag till åtgärdsprogram för bjørn» til et utvalg institusjoner og organisasjoner i Sverige for uttalelse. I Norge har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) mottatt materialet for å gi faglige innspill. DN, som sentralt fagorgan i norsk naturforvaltning med oppgaver bl.a. innen oppfølging av den nasjonale rovviltpolitikken, har for tiden saken under behandling med sikte på å avgi uttalelse innen 1 april 1998. Det åtgerdsprogrammet som Naturvårsverket nå utarbeider vil danne grunnlaget for en egen rovviltutredning som etter planen skal presenteres for den svenske Riksdagen i juli 1999, og jeg ser det som naturlig at planen blir et tema innen det samarbeidet vi har nordisk på politisk nivå.
Av Naturvårdsverkets forslag framgår at det tas sikte på en fortsatt vekst i bjørnebestanden i Sverige slik at bestanden øker fra dagens ca 1000 dyr til ca 2000-2500 dyr. Naturvårdsverket har beregnet at et nivå på 2000 dyr kan nås innen år 2009-2034, avhengig av hvilken årlig tilvekst som legges til grunn. Det er så vidt jeg vet første gang det foreligger forslag til et øvre mål for bjørnebestanden i Sverige.
Spørsmålet om fortsatt vekst i den skandinaviske bjørnebestanden er omtalt i St. meld. nr 35 (1996-97) Om rovviltforvalting. Bl.a. er det pekt på at en vekst i bestanden er nødvendig for å oppnå målet om å sikre levedyktige bestander av bjørn i Norge. Ved behandlingen av St. meld. nr 35 (1996-97) la Stortinget til grunn at den norske delbestanden av bjørn foreløpig er svært liten og at kjent reproduksjon bare foregår i Finnmark. Stortinget mente det måtte legges til rette for etablering av ynglende binner, slik at levedyktige bestander på sikt kan sikres innenfor kjerneområder. Regjeringen følger nå opp disse retningslinjene.
For å møte en situasjon med flere bjørner i Sverige og Norge, tar jeg sikte på å åpne for lisensjakt på bjørn i tilgrensende regioner utenfor et kjerneområde så snart det er dokumentert ynglinger innenfor kjerneområdet. Jeg vil videre åpne for det nødvendige antall skadefellingstillatelser, og i enkelte tilfeller gi berørte kommuner myndighet til selv å effektuere skadefelling. I tråd med Stortingets forutsetninger vil jeg også legge til rette for bedre bestandsregistreringer, og videre utvikling av forebyggende tiltak rettet mot sau- og reindriftsnæring.