Skriftlig spørsmål fra Tore Nordtun (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:111 (1997-98)
Innlevert: 06.03.1998
Sendt: 06.03.1998
Besvart: 12.03.1998 av finansminister Gudmund Restad

Tore Nordtun (A)

Spørsmål

Tore Nordtun (A): I januar 1997 behandlet finanskomiteen de skattemessige sidene ved ekstraordinær nedslakting av buskap på gardsbruk på grunn av sjukdom. Odelstinget behandlet så saken og gjorde enstemmig vedtak (vedlegg).Det har i etterkant oppstått ulik behandling fra ligningskontorenes side med hensyn til tolkningen av skattereglene når en skal ta erstatningen til inntekt når arbeidet blir gjort. Kan statsråden ta et initiativ for å bringe lovtolkningen av skattereglene i samsvar med Odelstingets lovvedtak?

Begrunnelse

Odelstingets vedtak:
§45 åttende ledd bokstav a nytt tredje, fjerde og femte punktum skal lyde:

Nedslakting fra buskap på gårdsbruk som omfattes av bokstav d annet punktum, anses som ufrivillig realisasjon når den pålegges av veterinærmyndighet eller er ansett ønskelig ifølge attest fra slik myndighet. Når fjøs eller annet anlegg for slik buskap av veterinærmyndighetene er pålagt å stå tomt en periode etter pålagt nedslakting på grunn av smittefaren etter sykdom, forlenges reinvesteringsfristen etter bokstav b med lengden av nevnte stengningsperiode. Eventuell resterende skattepliktig gevinst i tilfelle som nevnt i tredje og fjerde punktum, kan legges til gevinst- og tapskonto etter reglene i §44 A-7.






Problemstillingene som melder seg gjelder den skattemessige håndteringen av erstatningene for de smittesaneringstiltak som er pålagt på gårdsbruk der det har vært utbrudd av skrapesjuke. Disse gårdsbrukene får pålegg om å gjennomføre omfattende smittesaneringstiltak. Dette kan være riving av bygninger, pløying av dyrket jord, utskifting av gjerder, grusing av veger og uteområder, desinfisering/utskifting av redskap og driftsløsøre m.m. Det er veterinærstyresmaktene som i hvert enkelt tilfelle avgjør hva som må gjøres og utarbeider plan for gjennomføringa, og erstatningen blir fastsatt ved lensmannsskjønn. Det blir ikke satt tidsfrister for når arbeidet må være gjort.

Når erstatningen for smittesaneringstiltakene er fastsatt og skjønnet er rettskraftig forfaller erstatningen til utbetaling, og staten betaler ut hele erstatningsbeløpet. Problemet som da oppstår er at deler av denne erstatningen blir sett på som en ren inntektserstatning, og dermed skal skattelegges ved utbetaling. Dette gjelder erstatning for utbedring av uteområder: pløying av dyrket jord, grusing av veger o.l. Arbeidet som skal gjøres er i de aller fleste tilfeller så omfattende at det ikke er mulig å gjøre dette i løpet av et år. En har og flere eksempler på at erstatningen blir klar så sent på året at det ikke er praktisk mulig å få gjort arbeidet det året erstatningen blir utbetalt. En har videre eksempler på at deler av arbeidet først kan gjøres etter at det er bygd nye bygninger på gården, og da er det i alle fall umulig å få arbeidet gjort det året erstatningen blir utbetalt. Jeg mener skattereglene i disse tilfeller må være slik at erstatning og utgiftene som erstatningen skal dekke, skal bokføres i regnskapet samme året. Rent praktisk bør det da være slik at en skal ta erstatningen til inntekt når arbeidet blir gjort.

Når det gjelder erstatning for arbeid på bygninger tas det utgangspunkt i at reinvestering må være startet eller avtalt innen året etter realisasjonsåret (året da sauene ble avlivet). Erfaringen er at det ofte går svært lang tid fra sauene ble avlivet og til skjønnet som fastsetter erstatning for smittesaneringstiltakene er rettskraftig. En har eksempler på at det kan gå nærmere to år. Dette gjør at det i en del tilfeller blir svært vanskelig å holde tidsfristen for reinvestering.

Gudmund Restad (Sp)

Svar

Gudmund Restad: I skatteloven § 45 åttende ledd bokstav a første ledd første punktum er det gitt en bestemmelse om betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon av formuesobjekt når dette er gått tapt ved blant annet brann eller annen ulykke. Også nedslakting av buskap som følge av pålegg fra veterinærmyndighetene blir regnet som ufrivillig realisasjon av formuesobjekt. Etter bokstav b må nytt formuesobjekt være ervervet, eller bindende avtale om dette være inngått, innen utgangen av året etter realisasjonsåret.

I Ot prp nr 18 (1996-97) foreslo departementet en endring av § 48 åttende ledd ved at adgangen til betinget skattefritak ble utvidet til også å omfatte nedslakting av buskap på gårdsbruk når dette blir sett på som ønskelig ifølge attest fra veterinærmyndighetene. Videre ble det foreslått at i de tilfellene nedslakting skjer som følge av et pålegg, skal fristen for reinvestering forlenges tilsvarende stengningsperioden. Forslaget ble vedtatt, jf lovendring 14. februar 1997 nr 16.

Det er i vedlegget til spørsmålet fra representanten Tore Nordtun redegjort for et par konkrete problemstillinger knyttet til den skattemessige håndtering av erstatninger for de smittesaneringstiltak, som er pålagt som følge av utbrudd av skrapesjuke.

For det første er det vist til at deler av erstatningen blir sett på som ren inntektserstatning, og skattlegges ved utbetalingen. Dette gjelder erstatning for pløying, grusing av veier ol. Dette arbeidet er så omfattende at det ikke lar seg utføre i løpet av et år. Det er også eksempler på at erstatningene blir klare så sent på året at det ikke er praktisk mulig å få utført arbeidet det året utbetaling skjer. I noen tilfeller kan arbeidet først utføres etter at det er reist nye bygninger, og da er det i hvert fall ikke mulig å få arbeidet gjort det året erstatningen blir utbetalt. Skattereglene burde her være slik at en skal ta erstatningen til inntekt det året arbeidet blir utført.

Videre er det vist til at når det gjelder erstatning for arbeid på bygninger skal reinvestering være påbegynt eller avtalt innen året etter realisasjonsåret. Ofte kan det gå svært lang tid fra slakting til skjønnet som fastsetter erstatningen er rettskraftig. Dette gjør at det i en del tilfeller blir svært vanskelig å holde tidsfristen for reinvestering.

Den nye bestemmelsen i skatteloven § 48 åttende ledd bokstav a tredje, fjerde og femte punktum gjelder bare erstatningsbeløp for buskapen. Fristen for reinvestering i ny buskap kan, som nevnt forlenges med stengningsperioden dersom nedslakting er pålagt.

Den del av erstatningsbeløpet som refererer seg til bygninger ol. som ufrivillig må realiseres, følger bestemmelsen i bokstav a første punktum. Fristen for reinvestering er her utgangen av året etter realisasjonsåret, jf bokstav b.

Jeg er på det rene med at det i en del tilfeller kan drøye med å få erstatningen fastsatt, og at fristen for reinvestering da kan være vanskelig å overholde. Loven åpner likevel ikke for at det gis dispensasjon fra fristbestemmelsene. I LigningsABC 1997 s 129 er det imidlertid uttalt at dersom det er uklart om skattyter får erstatning eller kravets størrelse er omtvistet, bør det i praksis godtas at reinvestering av det omtvistede beløp foretas innen utløpet av året etter det år erstatningens størrelse blir endelig fastsatt. Dette er en rimelig løsning og jeg legger til grunn at ligningsmyndighetene følger denne anvisningen. Fristen for reinvestering i ny buskap, bygninger ol. vil etter dette være minst ett år etter at erstatningens størrelse er fastsatt.

Skatteloven § 48 om betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon forutsetter at det erverves nytt objekt av samme art. Det er derfor bare den del av erstatningen som anvendes til gjenanskaffelse av ny besetning, nye bygninger ol. som omfattes av bestemmelsen. Den del av erstatningen som ikke kan eller ønskes reinvestert følger de vanlige beskatningsregler.

Eventuell erstatning til kompensasjon for andre utgifter enn formuesgjenstander som må anses realisert, omfattes ikke av regelen om betinget skattefritak i § 48 åttende ledd. Dette kan være kompensasjon for ulike tiltak som veterinærmyndighetene har pålagt bruket, f eks desinfisering, ekstra pløying, grusing mv. Slike erstatninger må tas til inntekt etter de alminnelige regler om periodisering for jordbruk.

I Lignings-ABC 1997 s. 954 er det uttalt:

“Utbetales skattepliktige tilskudd i år før utgiften er påløpt, kan inntektsligning av tilskuddet utsettes til det senere år utgiften påløper.” I uttalelse av 11. mars 1997 til departementet legger Skattedirektoratet til grunn at ligningspraksis avventer beskatning av beløp som er “øremerket” for spesielle formål inntil det tidspunkt formålet kan realiseres. Det samme må etter direktoratets oppfatning gjelde erstatninger som er tatt opp i dette tilfellet. Det understrekes at bare uforskyldte hindringer gir grunnlag for slik utsettelsen med beskatningen av erstatningen.

Jeg slutter meg til direktoratets vurdering og antar at erstatninger som her nevnt, normalt vil komme til beskatning i samme år som tilhørende utgifter kommer til fradrag.