Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:118 (1997-98) Innlevert: 12.03.1998 Sendt: 12.03.1998 Rette vedkommende: Arbeids- og administrasjonsministeren Besvart: 20.03.1998 av arbeids- og administrasjonsminister Eldbjørg Løwer
Karin Andersen (SV): I strid med Statsrådens mål om redusert el-forbruk, får allikevel to statlige nybygg på Hamar og Lillehammer elektrisk oppvarming. Vannbåren varme basert på alternativ energi er mulig, det er riktig miljøpolitikk og økonomisk lønnsomt på sikt. Staten har ikke råd til å tenkeenergiøkonomisk hevder Statsbygg. Hvordan vil Statsråden hindre at store mengder elektrisitet blir sløst bort til oppvarming i disse byggene og sørge for at tilgjengelige og miljøriktige oppvarmingsmulighetene blir valgt.
Eldbjørg Løwer: Tinghusene i Lillehammer og Hamar - energisystemDagens husleieordning innebærer at oppdragsgivers ønsker og økonomiske evne skal være avgjørende for hva Statsbygg tilbyr og oppdragsgiver har anledning til å velge mellom å leie hos Statsbygg eller hos private utleier. Samtidig skal Statsbygg ivareta statlige eierinteresser mht. kultur, miljø og arkitektur etc. Statsbyggs rolle som forvaltningsbedrift har således ulike aspekter, som er vanskelige å forene i de tilfeller oppdragsgiver legger svært stor vekt på lav leiekostnad. Tinghusene på Lillehammer og Hamar er eksempler på dette. I førstnevnte tilfelle hadde Justisdepartementet gjort seg opp en formening om akseptabel husleie basert på private tilbud. I det andre tilfelle sendte Justisdepartementet hele prosjektet ut på tilbudskonkurranse til private utbyggere og til Statsbygg. I begge tilfeller var Statsbyggs første kostnadsanalyser basert på vannbåren varme. Statsbygg fant imidlertid at disse kostnadsanslagene ikke var konkurransedyktig i forhold til de private tilbudene, og prosjektene ble bearbeidet for å oppnå lavere pris. Også andre muligheter for å senke byggekostnadene ble vurdert for å gi husleietilbud som leietaker kunne akseptere. Byggearbeidene på Lillehammer og på Hamar har kommet godt i gang. Endring til vannbåren varme på dette tidspunktet vil medføre en vesentlig kostnadsøkning samt betydelig forsinkelser i fremdriften i prosjektene.Generelt har svært få av Statsbyggs oppdragsgivere kunnskap om tekniske installasjoner, eller en bevisst holdning til hvilken type varmeanlegg de ønsker å ha i bygget. I de innledende fasene i et byggeprosjekt er de fleste oppdragsgivere mest opptatt av husleiekostnadene, og de er i liten grad opptatt av fremtidige energiutgifter og energifleksibilitet. De overlater derfor til Statsbygg å vurdere hvilken type varmeanlegg som er det totaløkonomisk gunstigste. Statsbyggs oppgave er da å gi oppdragsgiver kvalifiserte råd ut fra årskostnadsberegninger og vedtatt kostnadsramme. De fleste oppdragsgivere tar imot Statsbyggs råd mht. valg av energisystem, men Statsbygg blir stilt ovenfor et dilemma i de tilfeller der oppdragsgiver ensidig vektlegger lav husleie.Innføring av pålegg om at Statsbygg skal benytte vannbåren varme i alle bygg vil sette Statsbygg i en vanskelig konkurransesituasjon dersom pålegget ensidig gjelder Statsbygg. På sikt vil det kunne føre til at statlige etater velger å leie hos private utleiere hvor husleien er lavere pga. at de bygger rimeligere bygg med elektrisk oppvarming.Dersom staten skal gå inn for pålegg om å benytte vannbåren varme, så må det være enighet mellom alle departementene om at de ønsker at det skal benyttes energifleksible systemer i deres bygg, samt at de er villige til å betale for det. I tillegg må det stilles som betingelse at alle fagdepartementene krever at det skal være energifleksible varmesystem i alle bygg og leieforhold når staten inngår leieavtaler med private utbyggere og eiendomsforvaltere. Samlet sett for de 202 forvaltningseiendommene som er med i Statsbyggs energiregistreringsordning har 83 % av arealet vannbårne varmeanlegg. Dette omfatter også en stor del av den bygningsmassen (trygdekontorer, tollsteder etc) som Statsbygg har overtatt de senere årene, og hvor vi ikke har hatt innflytelse på valg av energisystem. For å illustrere utviklingen i valg av varmeanlegg i Statsbyggs nybygg kan vi opplyse at i bygge ferdigstilt i 1995, 1996 og 1997 så har 87 % av arealet vannbåren oppvarming, mens 12 % har direkte elektrisk oppvarming..Dette bekrefter at Statsbygg de senere årene i betydelig grad har vektlagt energifleksible løsninger.