Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:127 (1997-98)
Innlevert: 18.03.1998
Sendt: 19.03.1998
Besvart: 26.03.1998 av nærings- og handelsminister Lars Sponheim

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Hva vil næringsministeren gjøre for å gi offentligheten bedre innsyn i GIEKs (Garanti-Instituttet for Eksportkreditt) virksomhet ?

Begrunnelse

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt er helt sentral i internasjonaliseringen av norsk næringsliv. Med garantier bidrar staten ved GIEK til at norsk næringsliv går inn i andre land. GIEKs garantier er ofte avgjørende for at norske bedrifters satsing utenlands finner sted for enkelte bedrifters vedkommende. I motsetning til NORAD, som er forpliktet overfor norsk bistandspolitikk, skal GIEK forholde seg til rent forretningsmessige vurderinger. GIEK har
for eksempel støttet Kværner i Three Gorges-utbyggingen i Kina. De siste årene har det skjedd økt fokus på etiske aspekter av næringslivets utenlandsengasjement både fra frivillige organisasjoner, media og politiske partier. Det er næringsministeren som har ansvar for GIEKs virksomhet ettersom GIEK er underlagt NHD.

GIEK er et av statens mest sentrale statlige "verktøy" i internasjonaliseringen av næringslivet. Samtidig framstår GIEK som en meget lukket organisasjon i dag. GIEK fører ikke postjournaler, og leverer ikke offentlige oversikter over hva slags garantier de har innvilget. Det er også klare begrensninger i innsynet i tidligere misligholdte garantier og utestående fordringer. Selv om GIEKs sviktende offentlighet muligens er i tråd med offentlighetslovens bokstav, er det i strid med lovens intensjon.

På bakgrunn av den generelt økte interesse for etiske aspekter ved norsk næringslivs engasjement i utlandet, samt statens økende rolle som støttespiller for næringslivets utenlandssatsing finner en grunn til å ta opp spørsmålet om GIEKs åpenhet.

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Regjeringen er nå inne i sluttfasen i arbeidet med Stortingsmeldingen om offentlighetsprinsippet i forvaltningen. Meldingen vil bli lagt fram etter påske. Denne vil drøfte generelle prinsipper for offentlighet i forvaltningen og avgrensninger knyttet til spesielle statlige virksomheter. Med utgangspunkt i meldingen og Stortingets behandling av denne, vil Nærings- og handelsdepartementet foreta en gjennomgang av GIEKs praktisering av offentlighetsloven.

Som forvaltningsbedrift er GIEK underlagt offentlighetsloven og forvaltningsloven. En stor del av GIEKs korrespondanse med kundebedrifter inneholder imidlertid opplysninger om forretningshemmeligheter, som etter forvaltningslovens § 13 er underlagt taushetsplikt. Etter offentlighetslovens § 5 a er slike opplysninger unntatt offentlighet. Hensynet til norsk næringslivs interesser tilsier at slike opplysninger, som kan ha konkurransemessig betydning, ikke offentliggjøres, med mindre involverte parter gir sitt samtykke. Dette innebærer at relativt mange dokumenter knyttet til enkeltsaker i GIEK unntas offentlighet.

Det synes å være behov for å foreta visse endringer i GIEKs praktisering av offentlighetsloven i retning av økt innsyn i GIEKs virksomhet. Departementet vil derfor, innenfor rammen av de prinsipper som blir trukket opp i forbindelse med Stortingsmeldingen om offentlighetsprinsippet i forvaltningen, legge opp til økt offentlighet. Dette vil først og fremst gjelde ordninger som er knyttet til bevilgninger over statsbudsjettet.

Nøkkelen til offentlig innsyn i statlig virksomhet ligger i eksistensen av journaler og at disse føres på en forsvarlig måte. Departementet har tatt initiativ overfor GIEK, slik at instituttet nå er i ferd med å opprette en offentlig journal.