Skriftlig spørsmål fra Inge Lønning (H) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:133 (1997-98)
Innlevert: 24.03.1998
Sendt: 24.03.1998
Besvart: 01.04.1998 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun

Inge Lønning (H)

Spørsmål

Inge Lønning (H): Kan statsråden bekrefte at det nye faget «Økonomi og informasjonsbehandling» i Grunnkurset for allmenne, økonomiske og administrative fag vil bli underkastet en grundig vurdering i forbindelse med den varslede evaluering av hele Reform 94, og vil statsråden sørge for at vurderingen gjelder både faglig innhold og utforming av eksamensoppgaver?

Begrunnelse

Da Reform 94 skulle utformes var det betydelig uenighet og usikkerhet omkring utformningen av det nye faget «Økonomi og informasjonsbehandling» i Grunnkurs for allmenne, økonomiske og administrative fag. Usikkerheten og uroen er ikke blitt borte i tiden som er gått - noe som også har gitt seg utslag i redusert søkning til økonomiske og administrative fag i de videregående kurs. I tillegg er det fremkommet kritikk både av det faglige innhold i faget, og av utformingen av eksamensoppgaver, kfr. bl.a. innlegg av lektor Helge Strupstad i Skolefokus nr. 6/98.

Denne kritikken er så fundamental at det er nødvendig å sikre seg at alle sider av saken blir underkastet en grundig vurdering. Jeg har derfor funnet det nødvendig å ta opp vedlagte spørsmål til skriftlig besvarelse.

Jon Lilletun (KrF)

Svar

Jon Lilletun: Når det gjelder spørsmålet om faget økonomi og informasjonsbehandling vil bli vurdert i forbindelse med evalueringen av Reform 94, kan jeg opplyse at evalueringen i første rekke vil ta utgangspunkt i Stortingsmelding 33 og behandlingen av denne, og vurdere i hvilken grad målene i denne meldingen er nådd. I tillegg er det slik at læreplanene - på bakgrunn av innspill og kommentarer fra fagmiljøer eller andre berørte parter - er gjenstand for en løpende vurdering.

Det er riktig som representanten Lønning påpeker at det da læreplanen ble utarbeidet, var ulike syn på hvilke mål og hovedmomenter som burde vektlegges. Det var mange og ulike hensyn og interesser som skulle ivaretas, og som førte til at læreplanen fikk det innhold den har nå.

Jeg er kjent med at det fra ulike hold har kommet innvendinger mot læreplanen. Men departementet har også fått tilbakemeldinger som tyder på at faget både innholds- og ferdighetsmessig er til personlig nytte og setter elevene bedre i stand til å møte et komplisert arbeidsliv.

Med bakgrunn i gjennomføringen av Reform 97 og nye lærerplaner som er fastsatt for ungdomstrinnet, vil departementet vurdere om det er behov for endringer i læreplaner i videregående opplæring. I denne sammenheng vil også læreplanen i faget økonomi og informasjonsbehandling bli vurdert.

Fra fagmiljøene har det vært et sterkt ønske om å få tilbake et grunnkurs i handel og kontorfag. Dette vil bli vurdert i forbindelse med evalueringen, uten at det på nåværende tidspunkt er trukket en slik konklusjon.

Selv om departementet har gjennomført etterutdanningskurs av lærerne, er det likevel et faktum at faget ved mange skoler fortsatt blir delt mellom økonomi- og IT-lærere. Dette er i mange tilfeller en uheldig løsning som kan være til hinder for helhetlig pedagogisk tenkning og integrering av fagets ulike elementer. På grunn av manglende EDB-utstyr i mange skoler godkjente departementet i 1994 en overgangsperiode på fem år for innføring av obligatorisk informasjonsbehandling.

Det nedlegges et omfattende arbeid for å kvalitetssikre eksamen. Blant annet blir det gjennomført landsomfattende spørreundersøkelser om eksamen som gir nyttige tilbakemeldinger både til Eksamenssekretariatet og faglærerne. I tillegg utarbeider sensorene rapporter etter hver eksamen.

Eksamenssekretariatet foretar på denne bakgrunn fortløpende vurderinger av eksamens-oppgavene sammen med oppgavenemndene. Det gjelder både oppgavenes form, organisering og innhold. Eksamen i faget økonomi og informasjonsbehandling har nettopp blitt vurdert i forbindelse med forsøket «åpen bok», der alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra internt og eksternt nettverk. Rapporten avdekker problemer, både med hensyn til varierende kvalitet på opplæringen og mangel på integrering av økonomi- og informasjonsbehandlingsdelen i faget.

Ut fra de erfaringer som er høstet, er departementet nå i ferd med å kartlegge og analysere behovet for etterutdanning på nytt med sikte på tiltak som kan sikre nødvendig kompetanseheving av lærerne, ikke minst med tanke på å bygge opp en helhetlig kompetanse som dekker både økonomi- og informasjonsbehandlingsdelen i faget.

Jeg er av den oppfatning at sviktende rekruttering til økonomiske og administrative studieretningsfag på videregående kurs, har helt andre årsaker enn faget økonomi og informasjonsbehandling. Erfaring viser at rekrutteringen til ulike studieretningsfag varierer over tid. Det kan også være grunn til å minne om at nye studieretningsfag har kommet til eller blitt vesentlig endret i Reform 94. Dette gjelder f eks fagene mediekunnskap og informasjonsteknologi. Dette har ført til at konkurransen mellom fagene har blitt skjerpet. I tillegg viser den forskningsbaserte evaluering av Reform 94 at svært mange elever - særlig jenter - heller søker nye lærefag som f eks helse- og sosialfag enn butikk- og kontorfag.