Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:139 (1997-98)
Innlevert: 27.03.1998
Sendt: 30.03.1998
Besvart: 03.04.1998 av arbeids- og administrasjonsminister Eldbjørg Løwer

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I spørretimen 11.02.98 ga statsråden en garanti om samarbeidsprosjektet mellom Halden kommune og arbeidskontoret skulle bestå slik at de 35 ungdommene skulle få fullført sin kvalifisering. Dette har ikke skjedd. 10 til 15 ungdommer er fra 1. april tilbake på passiv sosialhjelp. A-etaten i Halden bidrar ikke med tiltak og hevder dette er i tråd med etatens nasjonale formidlingspolitikk. Hva vil statsråden gjøre for følge opp sin garanti?

Begrunnelse

Jeg viser til Statsrådens svar i spørretimen 11.02.98, spørsmål 20 fra representanten Signe Øye. I statsrådens svar sies det at: "Jeg oppfatter garantien jeg har fått fra fylkesarbeidskontoret om fortsatt samarbeid med kommunen som at de er villige til å oppnå det målet representanten Øye er ute etter».Dette målet var at de 35 ungdommene får fullført sine påbegynte kvalifiseringskurs. Dette dreier seg om ungdom som trenger kvalifisering før de er formidlingsklare. De har påbegynt en utdanning som de nå må bryte av ,- ikke for å gå til et arbeid, men for å bli passive sosialklienter.
A-etaten har penger, men prioriterer ikke disse ungdommene. A-etatens policy går ut på å konsentrere seg om formidling. Dette får katastrofale følger for disse og andre ungdommer i samme situasjon. Jeg ber Statsråden klargjøre konsekvensene av en nasjonal formidlingspolitikk som rammer de svakeste på arbeidsmarkedet og hvorfor denne manglende ansvarsvilje i etaten bifalles av Regjeringen.

Eldbjørg Løwer (V)

Svar

Eldbjørg Løwer: Det gis i brevet det inntrykk at jeg i Stortingets spørretime 11.02.98 i svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Signe Øye ga en garanti om at de nevnte 35 ungdommene i Halden skulle få fullføre sine påbegynte kvalifiseringstiltak. En slik garanti ble ikke gitt. Imidlertid sa jeg at det skulle lages individuelle handlingsplaner for hver enkelt, og videre at arbeidsmarkedsetaten skulle fortsette samarbeidet med kommunen.
Til orientering kan jeg opplyse at samtlige deltakere i det aktuelle prosjektet i Halden har, etter at tiltaket ble avsluttet i februar, vært innkalt til arbeidskontoret for å få bistand til å utarbeide individuelle handlingsplaner og for å få informasjon om arbeidsmarkedet og om utdanningsmuligheter.
Hovedmålsetningen i arbeidsmarkedspolitikken er å legge forholdene til rette for et godt fungerende arbeidsmarked som kan sikre varig høy sysselsetting. I dagens stramme arbeidsmarked er det imidlertid mange registrerte ledige stillinger. For å motvirke flaskehalser og lønns- og prisvekst, er det viktig med tilgang på arbeidskraft som kan gå inn i disse stillingene. Mange av de ledige stillingene er også godt egnet for ungdom og ufaglærte. I denne situasjonen er det derfor viktig å unngå at arbeidsledige personer «låses inne» på tiltak med fare for reduserte muligheter for jobbtilbud. Oppmerksomheten bør i stedet rettes mot aktiv jobbsøking.
Når mange av tiltaksplassene nå trappes ned er derfor dette ikke grunnet i en ny praksis fra Arbeidsmarkedsetatens side, men snarere en effektiv tilpasning til nye betingelser på arbeidsmarkedet. I en situasjon med stor etterspørsel etter arbeidskraft, mener jeg den beste løsningen for de som ikke ønsker å ta utdanning vil være å skaffe seg erfaring ved å gå inn i arbeidslivet. Mulighetene for dette ligger spesielt godt til rette i dagens situasjon.
Etter det jeg har fått opplyst er 19 personer fortsatt på tiltak i Halden kommune og mottar sosialhjelpsmidler. Disse personene er registrert på arbeidskontoret og innkalles regelmessig for individuell vurdering av jobbmuligheter eller tiltaksplass. Videre er 16 personer av de i alt 35 personene som deltok på gruppetiltaket i Halden kommune ved utgangen av desember nå ikke lenger registrert som arbeidssøkere. Dette skyldes bl.a. overgang til jobb, utdanning eller manglende fremmøte ved innkalling fra arbeidskontoret. Når omtrent halvparten av deltakerne på denne relativt korte tiden ikke lenger er registrert som arbeidssøkere, forsterker dette inntrykket av at formidlingslinjen til arbeidsmarkedsetaten har positiv effekt.