Skriftlig spørsmål fra Børge Brende (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:155 (1997-98)
Innlevert: 23.04.1998
Sendt: 24.04.1998
Besvart: 05.05.1998 av utenriksminister Knut Vollebæk

Børge Brende (H)

Spørsmål

Børge Brende (H): I New Delhi sultestreiker seks tibetanere. Deres krav er at FN igjen skal ta opp Tibet-spørsmålet, de vil at FN skal ta opp forhandlingene med Kinas regjering og den tibetanske eksilregjeringen, og at det utpekes en spesiell FN-rapportør for Tibet. Tibet ble drøftet i generalforsamlingen i 1959, 1961 og 1965. Det avstedkom resolusjoner som bl.a. tok til orde for selvbestemmelse for Tibetanerne. Hvilke initiativ vil norske myndigheter ta for at Tibet-spørsmålet igjen kommer blir satt på dagsorden?

Begrunnelse

Tibetanerne har siden 1950 kjempet for å få tilbake sin frihet og bevare sin kultur. Tibetanerne har ikke mistet håpet, men tiden kan være i ferd med å løpe ut. Under det kinesiske styret har hundretusener av tibetanere mistet livet på grunn av utstrakt hungersnød, henrettelser, tortur og mishandling. Under kulturrevolusjonen ble nær samtlige av Tibets 6000 klostre og templer rasert. Amnesti International har dokumentert alvorlige og utbredte brudd på menneskerettigheter i Tibet, inkl. vilkårlige arrestasjoner, fengsling på politisk grunnlag og tortur.
Ytringsforbud, forsamlingsforbud og begrensninger av religionsfriheten er en del av tibetanernes hverdag.
Tibet er det fattigste av alle områdene under kinesisk styre, med høy analfabetisme og spedbarnsdødelighet. Samtidig diskrimineres tibetanerne systematisk innenfor arbeidsmarkedet, utdanning og helse.
Masseinnvandring av kinesere til Tibet gjør at Tibetanerne er i ferd med å bli en minoritet i sitt eget land.

Knut Vollebæk (KrF)

Svar

Knut Vollebæk: Det er riktig som representanten Børge Brende påpeker at Tibet-spørsmålet sto på dagsordenen for FNs Generalforsamling i 1959, 1961 og 1965. Generalforsamlingen vedtok i de nevnte år resolusjoner som hovedsakelig dreide seg om tibetanernes humanitære og menneskerettslige situasjon, og som Norge stemte for. I motsetning til i 1959 og 1961, var det i 1965-resolusjonen ingen henvisning til spørsmålet om retten til selvbestemmelse. Siden har Tibet-spørsmålet ikke blitt satt opp som egen sak på FNs dagsorden. Det anses ikke i dag å være politisk grunnlag for at spørsmålet igjen skal kunne bli et eget dagsordenpunkt i FN eller gjøres til gjenstand for spesielle initiativ fra FNs Generalsekretær. Bakgrunnen for dette er at det store flertallet av FNs medlemsland, herunder Norge og alle de andre vestlige landene, har anerkjent Folkerepublikken Kinas suverenitet over Tibet.

Selv om man i FN ikke lenger tar opp spørsmål som direkte vedrører Tibets status, tas de humanitære og menneskerettslige aspekter ved tibetanernes situasjon i høy grad opp, av bl.a. Norge.

Norge har i FNs Generalforsamling og Menneskerettighetskommisjon gjentatte ganger tatt opp menneskerettighetssituasjonen i Tibet og oppfordret de kinesiske myndigheter til å respektere tibetanernes religiøse og kulturelle identitet.

De samme humanitære og menneskerettighetsrelaterte spørsmålene tas opp i våre bilaterale samtaler med kinesiske myndigheter. I disse samtalene berører vi også Tibet-spørsmålet ved at vi oppfordrer Beijing til forhandlinger med Dalai Lama i spørsmål som gjelder graden av indre selvstyre for Tibet innen rammen av fortsatt kinesisk suverenitet. Norske myndigheter har stor respekt for Dalai Lama og den ikke-voldslinjen han representerer. Representanter for regjeringen har flere ganger mottatt ham til samtaler som Nobelpris-vinner og religiøs leder.

Når det gjelder de seks tibetanerne som har sultestreiket i New Delhi, har vi fulgt deres situasjon med dyp bekymring. Situasjonen er nå inne i en ny fase ved at de indiske myndighetene for noen dager siden besluttet å tvangsinnlegge dem for medisinsk behandling og næringstilførsel. Vi har registrert at de sultestreikende fortsatte streiken på tross av Dalai Lamas direkte intervensjon for å få den avsluttet. Den norske ambassaden i New Delhi besøkte de streikende for å uttrykke vår dype humanitære bekymring, oppfordre dem til å avbryte streiken, samt forsikre dem om at Norge vil fortsette å ta opp tibetanernes situasjon både bilateralt med kinesiske myndigheter og multilateralt i relevante fora. Regjeringen vil nøye følge den videre utvikling i saken.