Skriftlig spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:156 (1997-98)
Innlevert: 24.04.1998
Sendt: 24.04.1998
Besvart: 30.04.1998 av helseminister Dagfinn Høybråten

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): Søknad om Fylkeskommunal garanti for ryggoperasjon på Senter for Ortopedi blir avslått med henvisning til avtale mellom Oslo kommune og St.Elisabeth sjukehus i Uppsala. Dette medfører ekstra plager, byråkrati og kr. 130.000 mer i utgifter. Vil Helseminsteren vurdere regelverket og fornuften i dette, og vil Helseministeren gjøre noe i denne saken?

Begrunnelse

En pasient som ble ryggoperert for spondylolisthese ved Martina Hansens Hospital i 1991, har også siden hatt store ryggsmerter. Ved undersøkelse på Riskhospitalet Senter for Ortopedi i mars, konkluderes det med klar indikasjon for reoperasjon og pasienten settes på venteliste.

Pasienten bor i Oslo og det søkes om fylkeskommunal garanti. I svaret fra Oslo kommune, Ullevål sykehus ved sjefslegen 02.04 98, avslås garantien.

I brevet vises det til at det ytes garanti for behandling, utenfor Oslo kommunes egne sykehus når disse ikke har kompetanse, men ikke ved manglende kapasitet. Samtidig sies det at Oslo kommune for tiden har for liten kapasitet, og at det derfor er inngått avtale mellom Oslo kommune og St. Elisabeths sjukhus i Uppsala.

Dette betyr at aktuelle pasienter henvises fra Nevrokirurgisk avdeling, Ullevål sykehus, til vurdering ved Volvat Medisinske Senter for eventuell senere operasjon i Sverige.
Det synes som det er liten fornuft og fleksibilitet i dette, all den tid Senter for Ortopedi på Rikshospitalet har kompetanse og kan gjennomføre operasjonen. Hvorfor da gå veien om Ullevål, Volvat og Sverige, når dette medfører store plager for pasienten og store ekstrakostnader for det offentlige?

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Spørsmålet er stilt med utgangspunkt i en konkret sykehistorie til en ryggpasient og gjelder regelverket for henvisning av pasienter fra Oslo kommune til Rikshospitalets senter for ortopedi og til behandling i utlandet.

Ullevål sykehus opplyser at den aktuelle pasienten bor i Oslo. I samsvar med regelverket er det da Oslo kommunes oppgave å sørge for at pasienten får den nødvendige behandling. I utgangspunktet henviser Ullevål sykehus bare pasienter til andre sykehus ved mangel på kompetanse. I forbindelse med slike henvisninger blir det gitt garanti.

For å få redusert ventetiden for pasienter med brudd på ventetidsgarantien vedtok Stortinget i 1996 at det skulle opprettes en pasientbro til utlandet i 1997. Hovedprinsippet var at pasientbromidlene hovedsakelig skulle brukes til behandling i utlandet, eller til import av utenlandske behandlingsteam. 22 mill. kroner av bevilgningen i 1997 er overført til inneværende år. Bevilgningen er ellers ikke videreført.

Ullevål sykehus opplyser at Oslo kommune i forbindelse med statlige pasientbromidler har inngått en samarbeidsavtale om ryggoperasjoner med St. Elisabethsykehuset i Uppsala. Dette er altså i samsvar med Stortingets forutsetninger for bruk av pasientbromidlene. Pasienter som henvises fra Ullevål til St. Elisabethsykehuset, blir først undersøkt ved Volvat medisinske senter av leger fra St. Elisabethsykehuset. Dette gjøres for å spare pasienter som kanskje likevel ikke skal opereres for unødige reiser.

En del av pasientbromidlene er også blitt benyttet til innenlandske ventetidsdugnader, men dette gjaldt ikke ryggpasienter. Utover de pasientbromidlene som gjenstår for 1998, er det ikke aktuelt å videreføre ordningen i sin nåværende form. I stedet satser jeg på å få ned ventelistene ved økte ressurser, bedre utnyttelse av det eksisterende personellet, gjennom bedre organisering og ledelse og ved mer rasjonell arbeidsdeling mellom sykehusene.