Skriftlig spørsmål fra Øystein Djupedal (SV) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:148 (1996-97)
Innlevert: 12.06.1997
Sendt: 13.06.1997
Rette vedkommende: Kommunal- og arbeidsministeren
Besvart: 20.06.1997 av kommunal- og arbeidsminister Kjell Opseth

Øystein Djupedal (SV)

Spørsmål

Øystein Djupedal (SV): "Vil statsråden sørge for at ungdommer som bor på institusjon skal få kursstønad på lik linje med andre?"

Begrunnelse

Ungdom som slutter eller blir utvist fra skolen, har rett til alternative tilbud. I mange tilfeller gjøres dette ved å kombinere teoriundervisning i enkelte fag og praksisplass i bedrift. Disse ungdommene kursstønad av arbeidsmarkedsetaten.
Ungdom som bor på institusjon får i dag ikke nyttiggjort seg dette tilbudet på grunn av §11 i regler for arbeidsmarkedstiltak. Der står det "Kursdeltakere som i kurstiden mottar attføringspenger, annen stønad fra offentlige trygde- eller pensjonsordninger som helt eller delvis skal dekke utgifter til livsopphold, eller har fritt opphold i institusjon får ikke grunnstønad. Tilleggene ytes etter vanlige vilkår der det ikke foreligger rett til tilsvarende etter folketrygdloven."
Kursstønad kan i flere tilfeller virke som en motivasjonsfaktor for å få skolelei ungdom til å benytte seg av et alternativt tilbud. Erfaringene fra Ungdomshjemmet i Yttrabekken i Rana, som skal motivere ungdom som har brutt skolegang til arbeid, viser at ungdommen ofte "dropper" ut av praksisplassene fordi de må jobbe gratis. Selv om kursstøtten er liten vil det likevel være en måte å gi disse ungdommene et signal om at deres arbeidsinnsats blir verdsatt. Disse ungdommene faller utenfor det tradisjonelle utdanningssystemet. Derfor blir det spesielt viktig å finne ordninger som gjør at de kan fullføre en grunnutdanning.

Kjell Opseth (A)

Svar

Kjell Opseth: Jeg viser til brev datert 12 juni 1997, spørsmål 148, oversendt meg fra statsråd Sandal til besvarelse.
Hensikten med §11 i forskrift om tilskudd under opplæring med sikte på høvelig arbeid (samordningsbestemmelsen), er imidlertid å unngå at det offentlige yter dobbel dekning av utgifter til livsopphold.
Jeg ser imidlertid at samordningsbestemmelsen kan innebære et dilemma når det gjelder spørsmålet om å motivere til å delta i opplæring. Jeg ser at det kan være et særlig behov for å motivere unge som har rett til videregående opplæring eller alternative tilbud, og som samtidig befinner seg i en omsorgs- eller behandlingsinstitusjon, slik at denne gruppen ikke faller utenfor arbeidsmarkedet på et senere tidspunkt. Jeg vil derfor se nærmere på saken.