Skriftlig spørsmål fra Paul Chaffey (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:142 (1996-97)
Innlevert: 06.06.1997
Sendt: 09.06.1997
Besvart: 16.06.1997 av miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

Paul Chaffey (SV)

Spørsmål

Paul Chaffey (SV): "Da Regjeringens avfallsmelding ble behandlet i Stortinget i 1992 ble det slått fast som et generelt prinsipp at materielgjenvinning er å foretrekke framfor forbrenning/energigjenvinning. Er dette fortsatt Regjeringens generelle holdning og hvordan vil i såfall Regjeringen arbeide for at smøreolje reraffineres i Norge framfor å bli brent opp i forbrenningsanlegg?"

Begrunnelse

Brukt smøreolje samles i dag inn i Norge. Det er imidlertid ingen som i dag utnytter denne smøreoljen industrielt til å produsere ny smøreolje. Dette er fullt mulig rent teknisk og foregår i flere andre land. I Norge blir den innsamlede smøreoljen brent i forbrenningsanlegg og på denne måten utnyttet til energiformål. Oljeselskapene som produserer ny smøreolje for salg i markedet er helt sikkert tilfreds med denne situasjonen, men det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om det er god miljøpolitikk.
Dersom en legger prinsippene fra Regjeringens avfallsmelding fra 1992 til grunn og Stortingets behandling av denne, burde det naturlige være at en arbeidet for å få gjenvunnet mer av den brukte smøreoljen framfor å brenne den opp. Dette burde selvsagt skje på mest mulige kommersielle vilkår. Problemet er at det verken finnes noen norsk målsetting om å gjenvinne en bestemt andel av smøreoljen eller et avgiftssystem som favoriserer gjenvinning av brukt smøreolje framfor forbrenning. Siden det finnes tilgjengelig teknologi og kompetanse på gjenvinning av brukt smøreolje og også mulighet for lønnsomhet dersom en får innført en normal avgiftsgradering som favoriserer gjenvinning framfor forbrenning er det på høy tid at Norge blir blant de landene der en produserer og selger re-raffinert smøreolje.

Thorbjørn Berntsen (A)

Svar

Thorbjørn Berntsen: Jeg viser til spørsmål nr 142 om reraffinering av spillolje til smøreolje. Regjeringens avfallspolitikk bygger på St meld nr 44 (1991-92) (avfallsmeldingen). Mål og delmål for avfallspolitikken er senest presentert i St meld nr 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, kap. 16.6. Målet på avfallsfeltet er at avfallsproblemene skal løses slik at avfallet gir minst mulig skade og ulempe for mennesker og naturmiljø, samtidig som avfallet og håndteringen av dette legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser. Delmålene er at avfallsmengdene og mengden helse- og miljøfarlige kjemikalier i avfallet skal reduseres, ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse skal fremmes, og restavfallet skal sikres miljømessig forsvarlig sluttbehandling. Innen år 2000 skal praktisk talt alt spesialavfall enten gjenvinnes, eller gå til sluttbehandling i godkjente norske anlegg.
Dette innebærer at man i avveiingen mellom f.eks. materialgjenvinning og gjenvinning i form av energiutnyttelse bør ta hensyn til både helse- og miljøgevinstene ved de ulike gjenvinningsformene, og de samfunnsøkonomiske kostnadene som knytter seg til gjenvinningsformene. Miljøavgifter som avspeiler kostnadene ved de helse- og miljøskadene som hhv materialgjenvinning og energiutnyttelse forårsaker, vil på en effektiv måte bidra til å sikre en riktig fordeling mellom ulike måter å håndtere avfallet på. I en slik situasjon kan man unngå å detaljregulere hvilke typer avfall som bør håndteres på hvilken måte.
Dagens system med miljøavgift på smøreolje og avgiftsrefusjon for spillolje innlevert til godkjente mottak, er et element i arbeidet med å få en riktigere fordeling mellom sluttbehandling av avfall/forsøpling, og gjenvinning. Systemet har ført til økt innsamling. For 1995 var innsamlingsgraden på om lag 70 prosent. Spillolje er spesialavfall, og målet er derfor at praktisk talt all spillolje skal samles inn.
Spillolje som forbrennes ilegges i dag ikke mineraloljeavgift, dvs CO2- og svovelavgift. I forbindelse med Regjeringens oppfølging av innstillingen fra Grønn skattekommisjon vil bl.a. kommisjonens forslag om å utvide grunnlaget for CO2-avgiften bli vurdert. Dersom dette også innebærer en ev. mineraloljeavgift på forbrenning av spillolje, vil det kunne stimulere til annen gjenvinning av spillolje, slik som reraffinering. På den andre siden kan en slik avgift føre til redusert innsamling av spillolje. Dette kan ev. motvirkes ved f.eks. å øke refusjonssatsen ved levering av spillolje. I utformingen av virkemiddelbruken har departementet hittil lagt mest vekt på å konsentrere virkemiddelbruken om å sikre økt innsamling.