Skriftlig spørsmål fra Vidar Kleppe (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:176 (1997-98)
Innlevert: 12.05.1998
Sendt: 13.05.1998
Besvart: 22.05.1998 av utenriksminister Knut Vollebæk

Vidar Kleppe (Uav)

Spørsmål

Vidar Kleppe (FrP): Den iranske opposisjonelle journalisten Moreteza er dømt til døden ved steining i Iran, etter den islamske lovgivningen, Sharia.
Vil utenriksministeren foreta seg noe i denne saken?

Begrunnelse

Ifølge Aftenposten den 2.mai d.å. skal den iranske journalisten Moreteza Firuzi henrettes ved steinining etter at han har blitt funnet skyldig i spionasje og utroskap. Firuzi var tidligere sjefredaktør for den engelskspråklige avisen Iran News. Han ble arrestert i mai i fjor og dømt til døden i januar i år, etter den islamske lovgivningen, Sharia. Der han i følge den konservative avisen Ghods skal steines ihjel.
Dommen er i følge media stadfestet av Høyesterett i Iran, men datoen for steiningen er fastsatt uten at denne er oppgitt.
Etter at saken er blitt kjent har Iran blitt kritisert av flere internasjonale menneskerettsorganisasjoner som har krevd at Firuzi blir satt fri.

Knut Vollebæk (KrF)

Svar

Knut Vollebæk: Norge har, i likhet med flere andre vestlige land, med bekymring fulgt saken mot journalisten Moreteza Firouzi.

På FNs menneskerettighetskommisjons 54. sesjon, som ble avsluttet i april, ble det også i år vedtatt en resolusjon om menneskerettigheter i Iran, blant annet basert på rapporten fra Menneskerettighetskommisjonens spesialrepresentant for Iran. Til tross for en rekke positive utviklingstrekk i landet de siste månedene, som økt pressefrihet og en bedring av situasjonen for kvinner, trakk rapporten frem andre områder der det ennå ikke har skjedd forbedringer. Dette gjaldt bl.a. antallet henrettelser og bruken av grusomme og inhumane straffemetoder, som stening.

I den resolusjonen om Iran som USA, EU og Norge var medforslagsstillere til, og som altså ble vedtatt av Kommisjonen, pekes det på disse forholdene. Likeledes ble det vist til mangler i rettsvesenet, herunder at det er vanskelig å få opplysninger om saker som behandles der. I den sammenheng ble saken til Moreteza Firouzi også nevnt. Dette er en meget klar markering av den internasjonale bekymringen som gjør seg gjeldende for Firouzis sak.

Det er grunn til å understreke at interessen for denne saken er av prinsipiell og humanitær natur, og at man ikke har gitt uttrykk for noen oppfatning vedrørende skyldspørsmålet.

Siden avslutningen av Menneskerettighetskommisjonens sesjon har Utenriksdepartementet holdt nær kontakt med likesinnede land om Firouzi-saken. Etter at Firouzis anke, etter det som er opplyst, er blitt avvist av den iranske høyesterett, har man fra norsk side hatt kontakt med flere land for å undersøke om det er grunnlag for å foreta en felles henvendelse til iranske myndigheter. Dette har imidlertid vist seg ikke å være mulig.

Utenriksdepartementet innkalte derfor 20. ds. Irans chargé d'affaires a.i. i Oslo og ba iranske myndigheter på humanitært grunnlag, med henvisning til de punktene av relevans for saken som også ble berørt i resolusjonen fra FNs Menneskerettighetskommisjon, om å se på Firouzis sak på nytt.