Skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:178 (1997-98)
Innlevert: 14.05.1998
Sendt: 15.05.1998
Besvart: 19.05.1998 av justisminister Aud-Inger Aure

Olav Gunnar Ballo (SV)

Spørsmål

Olav Gunnar Ballo (SV): Det henvises til oppslag i Dagbladet den 13. mai d.å. der det framkommer at fylkeshelsesjefen i Finnmark ikke er gitt sikkerhetsklarering. Han kan dermed ikke gjøre seg kjent med fylkets egen krise- og atomberedskap. Fylkeshelsesjefen angir at han er ukjent med årsakene til manglende klarering, men spekulerer i at en årsak kan være medlemskap i SV og tidligere SF. Vil justisministeren bringe klarhet i hvorfor sikkerhetsklarering ikke er gitt?

Begrunnelse

Lund-kommisjonen avdekket at det har foregått overvåking på politisk grunnlag i Norge, og flere personer har opplevd å være utsatt for overvåking, eller har fått begrensninger i sine rettigheter som sivile borgere som en følge av at man feilaktig har betraktet dem som en mulig risiko for rikets sikkerhet. I kjølvannet av Lund-kommisjonens rapport har det vært et uttalt politisk ønske å hindre at de forhold rapporten avdekket skulle videreføres.

Dersom en person som bekler stillingen som fylkeshelsesjef, ikke får full tilgang til informasjon knyttet til mulige helserisiki som befolkningen kan utsettes for, har dette også ringvirkninger for den befolkningen som denne embetspersonen er satt til å tjene. I tillegg kommer de etiske sider ved at manglende sikkerhetsklarering på et mulig sviktende grunnlag kan bidra til å stigmatisere enkeltpersoner og deres familier.

Jeg kjenner ikke til bakgrunnen for at sikkerhetsklarering her ikke er gitt, men vil finne det rimelig om justisministerten bidrar til å bringe klarhet i saken, utfra den begrunnelse som er anført. Undertegnede har ingen ønsker eller noen rett til å bli gjort kjent med personlige opplysninger om den person som Dagbladet omtaler i sin artikkel, men er opptatt av at justisministeren gripper fatt i sakens rent prinsipielle sider, og ber om at justisminsietren gir et svar på om et slikt initiativ vil bli tatt.

Aud-Inger Aure (KrF)

Svar

Aud-Inger Aure: Spørsmålet om sikkerhetsklarering i det foreliggende tilfellet er blitt behandlet iht. «Direktiv for personellsikkerhetstjenesten og personkontrolltjenesten innen den sivile forvaltning». Dette direktivet er gitt ved kronprinsregentens resolusjon av 4. november 1983. Direktivet gjelder for alt personell innen den sivile forvaltning og den sivile beredskapsorganisasjon, herunder fylkeskommunen, som skal behandle eller ha adgang til dokumenter og opplysninger som av sikkerhetsmessige grunner må beskyttes. Iht. § 7 i direktivet kan det gis sikkerhetsklarering når det ikke foreligger rimelig tvil med hensyn til vedkommende persons «pålitelighet, lojalitet og sunne dømmekraft». Det er fastsatt en rekke kriterier for hvilke opplysninger som skal virke inn på vurderingen.

Ansvaret for dette direktivet ligger hos Forsvarsdepartementet. Hvert enkelt departement er imidlertid klareringsmyndighet innen sitt forvaltningsområde. Departementene har frem til nå hatt en vid mulighet til å delegere klareringsmyndigheten til sjefer for underlagte etater og institusjoner, samt til fylkesmennene.

I dette konkrete tilfellet har fylkesmannen i Finmark fått delegert klareringsmyndigheten fra Sosial- og helsedepartementet. Den daværende fylkesmannen fattet vedtak i denne saken tilbake i 1990. Behandlingen av sikkerhetsklareringen ble meddelt fylkeskommunen og fylkeshelsesjefen. FO/S og Kontrollutvalget ble samtidig orientert om utfallet av behandlingen.

Fylkeskommunen har funnet en ordning som ivaretar hensynet til kriseberedskapen i fylket på dette ansvarsområdet, ved at fylkestannlegen er oppnevnt til å delta i beredskapsarbeidet. For øvrig vil det for de fleste typer spørsmål og saker ikke kreves noen sikkerhetsklarering, da kriseberedskapen i stor grad bygger på ugraderte dokumenter og opplysninger.

Det gjeldende regelverk gir anledning til å klage på fylkesmannens vedtak. Klage over en nektet sikkerhetsklarering skal sendes av vedkommende klareringsmyndighet gjennom vedkommende departement til Forsvarssjefen, som er felles klageinstans for hele sivilforvaltningen. Det er ikke innkommet klage i dette tilfellet. Det ble heller ikke anmodet om å vite begrunnelsen for avslaget. På denne bakgrunn har heller ikke sentrale myndigheter foretatt noen vurdering av fylkesmannens vedtak i saken. Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at begrunnelsen for en klareringsnektelse ikke skal meddeles andre enn den som har tjenestelig behov for å vite det.

Når det gjelder muligheten for å omgjøre det opprinnelige vedtaket, foreligger det flere muligheter. For det første praktiserer Forsvarets overkommando ingen ankefrist. Det foreligger derfor en mulighet for fylkeshelsesjefen til å innklage vedtaket. For det andre kan fylkeskommunen sende inn en ny søknad om klarering. For det tredje kan også fylkesmannen etter eget initiativ foreta en ny vurdering. I og med at det er gått lang tid siden saken først ble vurdert, vil det i alle tilfelle være rimelig å foreta en ny personkontroll.

Blant annet etter Lund-kommisjonens utredning, er det foretatt en rekke endringer i både praksis og regelverk på dette området. Oppmykningen av praksis omfatter blant annet vurderinger knyttet til langvarig opphold i utlandet og militærnekting. Når det gjelder regelverket vil jeg henvise til den nye sikkerhetsloven (Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste) som ble vedtatt av Stortinget den 19. februar 1998, og sanksjonert den 20. mars 1998. Loven skal tre i kraft så snart arbeidet med å gjennomgå eksisterende, og utarbeide nye, forskrifter er ferdigstilt. De viktigste bestemmelsene for gjennomføring av sikkerhetsklarering er tatt inn i selve loven, og medfører en ytterligere oppmykning av sikkerhetsklareringen. Dette betyr blant annet at:

· det skal foretas individuelle vurderinger av hvert enkelt tilfelle

· ved avslag på klarering skal vedkommende bli gjort oppmerksom på retten til å anmode om begrunnelse og om klageadgangen. Begrunnelse skal gis, med mindre person- eller kildevernmessige hensyn eller hensynet til beskyttelse av skjermingsverdig informasjon er til hinder for dette.

Den nye sikkerhetsloven begrenser departementenes mulighet til å delegere klareringsmyndigheten til underlagte ledd. Slik delegering skal heretter bare skje i særlige tilfeller. Dette vil bidra til å styrke rettssikkerheten for enkeltpersoner, sikre likebehandlingen og øke kvaliteten på saksbehandlingen.