Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Andersen (FrP) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:183 (1997-98)
Innlevert: 20.05.1998
Sendt: 20.05.1998
Besvart: 28.05.1998 av fiskeriminister Peter Angelsen

Torbjørn Andersen (FrP)

Spørsmål

Torbjørn Andersen (FrP): Vilkårene for fiskerinæringen i Skagerrak oppleves som fortvilet for flere fiskere. Enkelte vurderer situasjonen som så vanskelig at de vurderer å legge opp. Årsaken er de nye reglene som er innført for fiskeriene i denne landsdelen. Viktige arbeidsplasser kan gå tapt. Jeg vil av den grunn be fiskeriministeren redegjøre for de problemer som en fisker fra landsdelen har fått i følge vedlagt brev fra nevnte fisker. Kan fiskeriministeren gjøre noe for å avhjelpe de problemene som er beskrevet?

Begrunnelse

Jeg velger å la vedlagte brev fra en driftig yrkesfisker fra Agder tale for seg. Jeg vil understreke at hovedproblemet er at det er vanskelig å få en Nordsjøtråle tillatelse slik nevnte fisker har stort behov for. Behovet for denne tråletillatelsen bunner i at innblandingen av fisk i krepsefangsten blir ulovlig høy, og at innblandet fisk er ulovlig å selge selv om det er snakk om høyverdige fiskesorter. Dette lager store problemer for et forsvarlig økonomisk fiske.

Vedlegg

Arendal 4. mai 1998.

Til Torbjørn Andersen
Stortinget 0026
OSLO

Ang: Begrensning av fiskeri i Skagerak og Nordsjøen.

Jeg har fisket i 30 år, men det har aldri vært mere restriksjoner enn det er nå.

Jeg tråler reker ned mine 2 båter på 21 meter og 24 meter.

I 1997 fisket hver båt for ca. 3 mill. kroner.
I 1998 får vi fiske 125 tonn reke pr. båt i året. I penger blir det ca. 2,4 mill. kroner pr. båt pr. år.

Nå får vi lov til å fiske fra 1.jan. til 30. apr. 45 tonn pr. båt.
Vi var ferdige med rekekvoten først i mars mnd, så nå får vi ikke fiske reke før 1. mai, og da er det 40 tonn pr. båt for de neste 4 mnd.
Problemet for oss er at vi ikke har konsesjon til noe annet fiskeri.
Vi kan tråle kreps, men problemet er at vi kan ikke ha større innblanding av fisk enn 75 % (eks. 100 kg kreps og maks 75 kg fisk)
Er innblandingen større, risikerer vi at vi blir stoppet av kystvakta.
Det er så få båter her som tråler kreps og fisk, at det er galt.
Mange båter her på Sørlandet har begrenset Nordsjøtillatelse, men de bruker den ikke.
Reglene sier at hvis ikke konsesjonen brukes innen 3 år, dras konsesjonen inn.
Derfor er det galt at når noen vil gjøre noe annet enn rekefiske, ikke kan få en begrenset Nordsjøtillatelse eller liknende, slik at vi kan tråle kreps lovlig.
Når de lager slike begrensinger, burde de gi oss alternativer slik at en kan drive lønnsomt.
Jeg har 9 mann i arbeid på de to båtene. Det burde bety en del, men med ordningene som er i dag, kan det se ut som at en må trappe ned fiskeriet, og selge båtene.

Jeg håper du kan ta dette spørsmålet opp, og at noe kan gjøres slik at arbeidsplassene kan bestå, og vi kan drive en lønnsom bedrift.



Vennlig hilsen

__________________
Jan Andersen

Sandvigveien 108
4816 KOLBJØRNSVIK

tlf. 37 01 05 66
mob. 94 58 48 30
91 34 79 51

Peter Angelsen (Sp)

Svar

Peter Angelsen: Det er noe uklart om de problemer som beskrives egentlig gjelder reguleringer (periodisering) av reketrålfisket, bifangstproblemer i krepsefiske eller begge deler. Spørsmålet fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen tyder på at det er bifangstproblemet som er det underliggende problem. Til dette vil jeg bemerke at den fastsatte bifangstregel har vært gjeldende for krepsefiske i mange år. Det er således ikke nye regler for dette nå.

Når det gjelder reketrålfisket sør for 62 gr. N er dette ikke konsesjonspliktig, og har heller ikke vært adgangsregulert på annen måte før 1998. Jeg antar imidlertid at det ikke er selve adgangsbegrensningen som skaper problem for den aktuelle fiskeren.

Spørsmålet om alternative driftsmuligheter for reketrålerne på Skagerakkysten skriver seg tilbake til 1985/86. I tiden før november 1985, da Fiskeridepartementet stoppet behandlingen av søknader om industritråltillatelser, var det mulig for reketrålerne å få tildelt industritrålkonsesjon slik at de kunne delta i andre fiskerier.

Fra 1991 ble en del av reketrålflåten tildelt avgrenset nordsjøtillatelse. Dette var fartøy under 65 fot (19,8 meter) største lengde, altså fartøy med begrenset fangstkapasitet. Tildeling av avgrenset nordsjøtillatelse for disse fartøyene ble antatt å ikke ville innebære vesentlige struktur- og kapasitetsmessige konsekvenser. Begrunnelsen for et slikt tiltak var å få bedret lønnsomheten for reketrålflåten i Skagerrak og å skaffe tilleggsmuligheter for de minste reketrålerne i Skagerrak og Nordsjøen samtidig som en kunne avhjelpe bifangstproblemene i reketrålfisket sør for 62 gr. N.

Fra og med 1. januar 1998 innførte vi adgangsbegrensning i fisket etter reker sør for 62 gr. N for alle fartøy over 11 meter. Det ble satt krav om tidligere deltakelse i fisket og levering av fangst i årene 1995, 1996 og 1997 fra reketrålfiske.

Slik adgangsbegrensing satte vi i verk for å hindre økt deltakelse i reketrålfisket i Skagerrak og Nordsjøen. En videre utvikling av antall fartøy ville fått negative konsekvenser for hele reketrålflåten i dette området. Ordningen er således et tiltak for å ivareta den gruppen som allerede driver slikt fiske.

Avslutningsvis vil jeg gjøre oppmerksom på at Fiskeridepartementet er i ferd med å revidere konsesjonsregelverket. På grunn av arbeidsmengden i departementet og direktorat tror jeg imidlertid at vi tidligst kan utrede nye regler for rekefisket i Skagerrak/Nordsjøen, herunder reglene for tildeling av avgrenset nordsjøtillatelse, engang i 1999. I mellomtiden får vi anvende gjeldende regler så skjønnsomt som mulig.