Skriftlig spørsmål fra Børge Brende (H) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:187 (1997-98)
Innlevert: 22.05.1998
Sendt: 22.05.1998
Besvart: 28.05.1998 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun

Børge Brende (H)

Spørsmål

Børge Brende (H): Universitetene merker en sviktende interesse for å ta doktorgrad. Tidligere ble den lave lønnen kompensert med rentefritak på studielånet og medlemskap i studentsamskipnaden. Rentefritaket er borte. KUF har nå kommet med et rundskriv som innebærer at doktorander ikke kan være medlemmer i samskipnadene. På dette vis mister de det eneste gjenværende godet de har hatt som doktorander. Vil statsråden revurdere dette og endre forskriften slik at de fortsatt kan være medlemmer av samskipnadene?

Begrunnelse

Universitetene merker en sviktende interesse for å ta doktorgrad. Dette skyldes bl.a. høye lønner på den ordinære arbeidsmarkedet.
Tidligere ble den lave lønnen kompensert med rentefritak på studielånet og medlemskap i studentsamskipnaden. Rentefritaket er borte. KUF har nå kommet med et rundskriv som innebærer at dr. grad stud. ikke lenger kan være medlemmer i samskipnadene. På dette vis mister de det eneste gjenværende godet de har hatt som doktorander. Dette kan føre til ytterligere svikt i rekrutteringen til doktorgradsutdanningen, m.a.o. rekrutteringen til det fremtidige faglige fundamentet i universitetene.


Samskipnaden gir tilbud om rimelig bosted, som er nødvendig for mange kandidater med høyt studielån og dårlig lønn.

- Helsetjenestene og refusjonsordninger er like attraktive og viktige for doktorkandidatene som for studentene.

- Studiebeviset gir rett til rimeligere reiser. Uten medlemskap i Stud-samsk. er de heller ikke omfattet av barnehagetilbud etc.

Det er riktig at doktorkandidatene ikke er å regne som studenter, men på grunn av den lite veldefinerte situasjonen som denne gruppen har er det nødvendig å tilby et tilleggsgode som det er å være medlem i studentsamskipnaden. Konsekvensen av at medlemskapet i studentsamskipnaden faller bort er at det blir enda mindre attraktivt å ta en doktorgrad. Det blir dårligere rekruttering, lavere nivå på kandidatene og dårligere forskning og undervisning på universitetet.


Forslag til endring i teksten forskrifta §2:

Kandidater innen den organiserte doktorgradsutdanningen er å regne på lik linje med fulltidsstudenter etter denne forskriften. Stipendiater utenfor den organiserte doktorgradsutdanningen er ikke å regne som studenter etter denne forskrift.

Jon Lilletun (KrF)

Svar

Jon Lilletun: Etter samskipnadsloven § 12 første ledd skal alle studenter betale en semesteravgift til studentsamskipnaden. Departementet har i § 2 i forslaget til nye forskrifter foreslått følgende definisjon av student:
"I denne forskrift menes med student:
a) En person som er tatt opp til et studium ved en utdanningsinstitusjon i Norge normert til minst 5 vekttall pr. semester.
b) samt enhver som skal meldes opp til eksamen i et studium normert til minst 5 vekttall pr. semester.
Ved tvil skal utdanningsinstitusjonen, etter å ha rådført seg med studentsamskipnaden, avgjøre om en person skal regnes for å være student."
I forslaget til nye forskrifter til lov om studentsamskipnader blir doktorgradsstudenter ikke regnet som studenter. Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at forslaget til forskrifter er til høring hos berørte instanser, og at departementet vil vurdere alle uttalelser til forskriftene før endelig beslutning fattes.
Tidligere var de som tok doktorgraden i mange tilfeller studenter, og de kunne dermed finansiere sine studier ved hjelp av lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning. I dag er det slått fast i forskrift til utdanningsstøtteloven kap. I pkt. 3.2.6 at det ikke kan tildeles støtte til søker som er tatt opp til et doktorgradsstudium i Norge etter 15. august 1995. Ordningen med at doktorgradsstudenter får rentefritak på studielånet er også falt bort.
Bakgrunnen for at doktorandene har mistet sin studentstatus, er at de langt fleste som blir tatt opp til et doktorgradsstudium i Norge er tilsatt i ordinære tidsbegrensede stillinger ved utdanningsinstitusjonen, jf. tjenestemannsloven § 3 nr. 2. De har lønn på nivå med andre akademikere i nybegynnerstillinger i staten. Stipendiatene kan lønnes fra lønnstrinn 30-41, og utdanningsinstitusjonene kan benytte seg av hele spennet dersom de ønsker det i sin rekruttering til doktorgradsutdanningen.
I og med at doktorandene til forskjell fra tidligere er i ordinære tilsettingsforhold og mottar lønn på linje med andre nyutdannede akademikere, vil det ikke være naturlig at de samtidig skal kunne opprettholde den fordelen de hadde som studenter av å nyttiggjøre seg studentsamskipnadenes velferdstilbud.
Av hensyn til konsekvens og sammenheng i regelverket har departementet foreslått å ikke videreføre doktorandene som studenter i forslaget til nye forskrifter til studentsamskipnadsloven. Det er ønske om å finne en enhetlig status for doktorandene, slik at de ikke i noen sammenhenger blir behandlet som arbeidstakere og i andre som studenter.