Skriftlig spørsmål fra Inge Myrvoll (SV) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:197 (1997-98)
Innlevert: 29.05.1998
Sendt: 29.05.1998
Besvart: 08.06.1998 av fiskeriminister Peter Angelsen

Inge Myrvoll (SV)

Spørsmål

Inge Myrvoll (SV): I Fiskeridepartementet er det en utstrakt virksomhet med å hemmelighetstemple dokumenter, også over fordeling av viktige nasjonale verdier som tilgang til fiskeressursene, noe som unndrar fordelingssystemet offentlighet. Vil fiskeriministeren tilstrebe økt offentlighet, også ved å gi offentligheten kunnskap om kvoterettigheter?

Begrunnelse

En rekke avisoppslag har den siste tida avdekket at det er en utbredt praksis i Fiskeridepartementet å hemmelighetsstemple dokumenter, samtidig som Regjeringa Bondevik har lansert større åpenhet som sin politikk. Ifølge avisoppslag var 173 (nærmere 25%) av journalførte brev i perioden 14 april til 5 mai i år unntatt offentlighet.

Endel av hemmelighetsstemplinga dreier seg om fordeling av nasjonale verdier, kvoterettigheter, for omlag 8 - 10 mrd., noe som bør ha offentlighetens interesse.

Peter Angelsen (Sp)

Svar

Peter Angelsen: Jeg forstår spørsmålet fra stortingsrepresentant Inge Myrvoll slik at det gjelder departementets bruk av unntaksbestemmelsene i offentlighetsloven i tilknytning til dokumenter som gjelder forvaltningen av fiskeressursene.

Det påstås at Fiskeridepartementet i stor utstrekning unntar dokumenter om fordeling av kvoter, dvs. regulering av fiske, fra offentlighet. Spørsmålet er om fiskeriministeren vil tilstrebe økt offentlighet ved å gi offentligheten innsyn i fordeling av tildeling av kvoter. I mitt svar tas Fiskeridepartementets bruk av unntaksbestemmelsene i offentlighetsloven generelt opp til slutt i svaret.

Jeg vil bemerke at det hører til sjeldenhetene at dokumenter som gjelder regulering av fiske og fordeling av kvoter til fartøyer som kan delta i fiske, blir unntatt fra offentlighet. Dette innebærer at de aller fleste dokumenter på dette saksområdet er offentlige i den forstand at det kan gis innsyn dersom det anmodes om det.

Det kan finnes eksempler på at dokumenter unntas fra offentlighet i medhold av offentlighetslovens regler om såkalte interne saksdokumenter. Begrunnelsen for dette er i de fleste tilfeller at det er behov for å unnta enkelte dokumenter når man står midt i en beslutningsprosess hvor myndighetene vurderer ulike alternativer og strategier. Offentlighetsloven gir adgang til dette. Det vil imidlertid ofte være slik at når beslutning er truffet, vil det likevel kunne gis innsyn i slike dokumenter ut fra meroffentlighetsprinsippet. Det vil derfor ofte ikke være tale om å unnta dokumenter fra offentlig innsyn, men mer tale om når, dvs. på hvilket tidspunkt, offentligheten kan gis innsyn i dokumentene.

Når det gjelder fordeling av kvoter av ulike fiskeslag, blir forslag til regulering først drøftet av Reguleringsrådet, som er et rådgivende organ for Fiskeridepartementet. Reguleringsrådets tilrådinger blir offentliggjort ved pressemeldinger. Fiskeridirektoratet utarbeider på denne bakgrunn forslag til regulering av fiske, som oversendes Fiskeridepartementet. Normalt er Fiskeridirektoratets forslag ikke unntatt fra offentlighet. Fiskeridepartementet vurderer direktoratets forslag, og fastsetter forskrift om regulering av fiske av ulike fiskeslag. Fordeling av kvoter på ulike fartøygrupper og ulike fartøylengder fremgår av de enkelte forskrifter som kunngjøres på vanlig måte i Norsk Lovtidend.

For ordens skyld nevnes at Fiskeridepartementet ikke fører statistikk over bruken av unntaksbestemmelsene i offentlighetsloven knyttet til spesielle saksfelt. Departementets statistikk gjelder kun i forhold til antall innsynsbegjæringer fordelt på de ulike avdelingene i departementet. Jeg har derfor ingen muligheter til å komme med nøyaktige tall når det gjelder unntatte dokumenter i forhold til saker som gjelder ressursforvaltningen. Dette vil kreve en omfattende gjennomgang av alle dokumentene knyttet til dette saksområdet.

Til orientering nevnes likevel at det hittil i år er registrert 420 innsynsbegjæringer i ulike dokumenter knyttet til departementet som helhet. Av disse innsynsbegjæringene er 90 dokumenter unntatt offentlighet. Hjemlene som er brukt fordeler seg på offentlighetsloven § 5 andre ledd a, b og c, noen få på § 5 første ledd og

§ 5a og § 6 nr. 1.

I enkelte avisoppslag for en tid siden ble det hevdet at Fiskeridepartementet unntok fra offentlighet en rekke dokumenter vedrørende ressursforvaltningen. En gjennomgang viste at de fleste dokumentene i den konkrete forespørselen fra avisen gjaldt uttalelser i forbindelse med ferdigstillelse av regjeringsnotater. Alle regjeringsnotater er unntatt offentlighet. Det gjelder også forarbeider/uttalelser angående regjeringsnotater. I mitt departement har vi lagt om rutinene i arbeidet med regjeringsnotater slik at den skriftlige korrespondansen med andre departementer i slike saker har økt. Dermed øker også antall saker som er unntatt offentlighet.



Siktemålet er mer bruk av meroffentlighetsprinsippet. Jeg vil likevel påpeke at det alltid vil være dokumenter som det er behov for å unnta fra offentlighet av grunner som bla nevnt ovenfor.