Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:200 (1997-98)
Innlevert: 02.06.1998
Sendt: 02.06.1998
Besvart: 09.06.1998 av miljøvernminister Guro Fjellanger

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Nord Norsk Energigjenvinning har nå i ett og et halvt år ventet på konsesjon for å komme i drift med sitt unike anlegg i Mo i Rana. Vil statsråden nå sørge for at konsesjon snarlig blir gitt, slik at ikke NNEGs unike teknikk forsvinner til utlandet? Finner statsråden det naturlig at NOAH as av SFT benyttes som høringspart til å vurdere en potensiell konkurrent?

Begrunnelse

Norsk EnergiGjenvinning (NNEG) har for lang tid tilbake søkt konsesjon sammen med Kværner for bygging av et mønsteranlegg for alle typer avfall. Anlegget i Mo i Rana er forutsatt basert på Kværners nyutviklede PyroArc teknikk. En teknikk som i dag ansees som den absolutt beste. Saken må nå erklæres som overmoden for avklaring. For aktørene må det virke foruroligende at staten ved Miljøverndepartementet, SFT og sitt eget selskap NOAH as, ser ut til å sammenblande sine roller - med det resultat å svekke NNEGs forretningsidé. Det virker høyst foruroligende at saken unødig drar ut i tid, og at SFT aktivt benytter NOAH as som høringspart i sin konsesjonsvurdering av NNEG. For å komme ut av denne forvaltningsmessige uheldige prosess, må nå statsråden gripe inn og sørge for at NNEG får sin sak avklart.

Guro Fjellanger (V)

Svar

Guro Fjellanger: Jeg viser til spørsmål nr. 200 fra representanten Ivar Kristiansen om behandlingen av søknad om utslippstillatelse fra NordNorsk EnergiGjenvinning AS (NNEG).

NNEG planlegger etablering av et anlegg for forbrenning av avfall, herunder spesialavfall, i Mo i Rana. Det er SFT som behandler søknaden om utslippstillatelse, og treffer vedtak i første instans. Eventuelle klager over vedtaket vil avgjøres av Miljøverndepartementet. Det er på denne bakgrunn ikke hensiktsmessig for meg å gripe direkte inn i behandlingen av saken nå.

Når det gjelder saksbehandlingstiden, viser jeg til at SFT mottok søknad om utslippstillatelse fra NNEG den 18.10.96. Høsten 1997 ba NNEG om at saksbehandlingen ble stilt i bero. Etter henvendelse fra NNEG den 04.12.97 ble saksbehandlingen gjenopptatt. Etter opplysninger fra SFT antas saksbehandlingen avsluttet i løpet av første halvår 1998. I omfattende saker som disse er det ikke uvanlig at SFT bruker 12 - 18 måneder på saksbehandlingen. Erfaring viser at det er vanskelig å foreta en grundig og forsvarlig behandling i forhold til alle involverte parter på kortere tid.

De reiser videre spørsmål vedrørende SFTs saksbehandling, særlig om høring av Norsk Avfallshåndtering AS (NOAH) er «naturlig» i en slik sak. Etter forvaltningsloven skal forvaltningsorganet se til at en sak er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. I denne aktuelle saken skal vedtaket treffes for å «få til en hensiktsmessig og forsvarlig.....behandling av spesialavfall», jf forurensningsloven § 31.

Det vil i denne forbindelse være relevant å innhente informasjon fra andre berørte aktører. Jeg finner ikke grunn til å kommentere saken nærmere, idet jeg viser til at også saksbehandlingen vil kunne påklages til departementet i forbindelse med en eventuell klagesak.