Skriftlig spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til sosialministeren

Dokument nr. 15:201 (1997-98)
Innlevert: 02.06.1998
Sendt: 03.06.1998
Besvart: 08.06.1998 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): Når selvstendig næringsdrivende blir delvis uføretrygdet, kan utregning av grunnlag for trygd medføre skjevheter. Dette kan bremse både muligheter og lyst til å arbeide.Er sosialministeren kjent med denne skjevheten, og vil noe bli gjort for å rette på dette?

Begrunnelse

Jeg belyser dette gjennom et eksempel:

En selvstendig næringsdrivende i konsulentbransjen blir 70% uføretrygdet. Han hadde vært syk i lengre tid, forretningen hadde derfor gått dårlig, og grunnlaget for utbetaling av trygd blir 166 500 kr. 30 % av dette utgjør 49 000 kr.
30 % i arbeidstid utgjør 580 timer. I dette tilfelle blir altså timeprisen ca 85 kr. Vanlig timepris i hans bransje er 390-420 kroner, halvparten av dette er utgifter. Han kan altså ikke arbeide 580 timer uten å gå ut over summen som er grunnlaget. Samlet inntekt blir unødvendig lav. Det er vanskelig for han å gå ned i timepris. Han føler han er kommet i en svært vanskelig stilling, på samme tid som sykdommen gjør han arbeidsufør i lange perioder.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Uføregraden fastsettes ved å sammenligne inntektsmulighetene før og etter uførheten oppsto. Når de tidligere inntektsmulighetene for selvstendig næringsdrivende skal vurderes, legges den gjennomsnittlige pensjonsgivende inntekten de siste tre kalenderårene før uføretidspunktet til grunn. Dersom gjennomsnittsinntekten ikke er representativ, kan inntektsnivået fastsettes ut fra det gjennomsnittlige inntektsnivået for tilsvarende virksomhet.

Uføretidspunktet har betydning både for å avgjøre om en person har rett til uførepensjon og for beregning av pensjonen. Uføretidspunktet er definert som det tidspunkt da medlemmets inntektsevne ble varig nedsatt med minst halvparten. Uføretidspunktet faller sammen med sykmeldingstidspunktet dersom medlemmet var i arbeid frem til den dagen vedkommende ble sykmeldt på grunn av den medisinske lidelsen som medførte varig nedsatt inntektsevne. Fastsettelse av uføretidspunktet er mer problematisk dersom det f eks ikke var noen markert sykdomsdebut eller forverring som forklarer når inntektsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten. I slike tilfeller er det viktig å få belyst utviklingen av de medisinske forholdene som grunnlag for å bestemme når inntektsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten. Ofte må man da bruke skjønn.

Disse reglene innebærer at uføretidspunktet nesten alltid fastsettes til et tidligere tidspunkt enn tidspunktet for utbetaling av uførepensjonen (virkningstidspunktet). Dersom den selvstendig næringsdrivende i en kortere eller lengre periode før vedkommende søkte uførepensjon har hatt reduserte inntekter som følge av sykdommen, skal det med andre ord tas hensyn til dette ved fastsettelsen av hvilket inntektsgrunnlag uførepensjonen skal beregnes etter.

Dette vil i neste omgang være avgjørende for beregningen av hvor høy inntekt den selvstendig næringsdrivende kan oppebære i tillegg til delvis uførepensjon.

Ett år etter at uførepensjon er innvilget kan vedkommende i tillegg til den inntekt som er fastsatt på grunnlag av restinntektsevnen tjene inntil 1 grunnbeløp, som frem til 1. mai 1998 utgjør kr 42 500.-

Konklusjon:
Departementet vurderer kontinuerlig behovet for å endre reglene dersom de viser seg å slå uheldig ut for enkelte grupper. Jeg har for tiden ikke konkrete planer om å foreslå en lovendring på det aktuelle området. Jeg vil likevel be om en redegjørelse fra Rikstrygdeverket om hvordan praksis er i slike tilfeller.

Regjeringen tar sikte på å gjennomgå uførepensjonsordningen i forbindelse med den bebudede Stortingsmelding om utjamning i levekår.