Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:203 (1997-98)
Innlevert: 04.06.1998
Sendt: 04.06.1998
Besvart: 11.06.1998 av landbruksminister Kåre Gjønnes

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I Jordbruksoppgjøret 1998 er tilskuddsordningen til avløsning ved ferie og fritid lagt om slik at avløserlag ikke lenger kan administrere ordningen på vegne av flere brukere. Forvaltninga må nå i hver søknadsomgang ta imot inntil 43 000 søknader istedenfor 300. Dette betyr store ekstrakostnader både for kommunene og brukerne og avløserlagenes betydning for praktisk tilrettelegging av velferdsordningene blir svekket. Hva er begrunnelsen for omleggingen ?

Begrunnelse

Landbrukspolitikk er helt sentral i distriktspolitikken. Et mål er å sikre nyrekruttering og å få flere unge inn i næringa. Da er velferdsordningene helt sentrale. I en moderne hverdag hører ordnet ferie og fritid med. Et yrke uten slike velferdsordninger frister lite. Ikke minst betyr trygghet for at noen tar vare på bruket under sjukdom mye.
De fleste bønder som mottar refusjon for ferie/fritid og sjukdom, er i dag medlem av et avløserlag. Avløserlaget har oversikt over disponible avløsere og formidler disse til de brukerne som trenger dem. Avløserlaget hjelper brukeren med lønns- og regnskapsføring. I de fleste tilfellene står avløserlaget som arbeidsgiver og ivaretar innbetaling av skatt og arbeidsgiveravgift. De søker også refusjon og mottar denne på vegne av brukeren.
Denne samvirkeordningen er en svært praktisk ordning for brukerne og de kan konsentrere seg om det daglige arbeidet og ikke drive med så mye papirarbeid. Dette blir ordnet av profesjonelle på det feltet.
Skal dette være mulig må noen forutsetninger være tilstede:
1. At bonden har råd til å leie avløser.
Det kan være et problem, særlig for yngre brukere, å ha råd til å forskuttere utgiftene. Under sjukdom er dette vanskeligst, da er utgiftene høgest. I dag er det vanlig at avløserlaget hjelper brukere i en vanskelig økonomisk periode og mange lag forskotterer alle utgifter under sjukdom. Dette kan de klare fordi de søker og mottar refusjon på vegne av brukerne på de samme utgiftene.

2. At det er tilgjengelig arbeidskraft.
I et presset arbeidsmarked er det ikke lett å skaffe arbeidskraft. Da er det viktig å kunne tilby 100% stilling med ordnede arbeidsforhold og fritid. Hver enkelt bruker klarer ikke å sysselsette en person i full stilling. Et avløserlag kan dette ved å fordele en avløser på flere brukere. Dette er en stor fordel for begge parter.

Omleggingene etter årets jordbruksoppgjør endrer forutsetningene for å kunne fortsette denne praktiske måten å organisere seg på. Det gjeldet spesielt to forhold. Bonden skal dokumentere sjøl.
Forvaltningen må nå forholde seg til alle brukere dvs. 43 000 søknader i stedet for 300, med de ekstra kostnadene dette må bety. Nå ordner avløserlaget dette, med alle de fordelene dette må ha både for forenkling, kvalitet, kontroll og kostnad. Avløserlagets mulighet til å gi trygghet og ordnede forhold ved sjukdom vil også bli borte, fordi de nå ikke kan forskuttere penger.

Antall søknadsomganger skal reduseres til to.
Dette vil øke problemet med å kunne forskuttere. Dette forverrer likviditetssituasjonen. Det kan være helt uoverkommelig å forskuttere flere tusen kroner i flere måneder. Yngre brukere med stor gjeld, vil rammes mest.

Det er vanskelig å se hensiktsmessigheten i disse omleggingene og hva som er galt med dagens ordning. Det er også vanskelig å se på hvilken måte dette skulle lette kontroll for myndighetene,- tvert i mot.
Gode velferdsordninger på papiret har liten effekt, hvis de ikke virker i praksis.

Kåre Gjønnes (KrF)

Svar

Kåre Gjønnes: Ved årets jordbruksoppgjør ble det lagt stor vekt på å bedre de sosiale ordningene for bøndene.

Årets avtale innebærer blant annet en betydelig styrking av tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, ved at satsene økes med ca. 13%. Samtidig ble det enighet om å foreta enkelte endringer i regelverk og rutiner for tilskuddsordningen, basert på anbefalinger fra en partssammensatt arbeidsgruppe som forut for årets jordbruksoppgjør vurderte ordningen med tanke på målretting og forenkling samt tilpasning til det nye økonomireglementet for staten.

Tidligere rutiner, hvor avløsertilskuddet kunne betales ut direkte til et avløserlag uten at det forelå en søknad om tilskudd, var ikke forenlig med det nye økonomireglementet. Samtidig innebar det to forskjellige rutiner for søknad, saksbehandling og utbetaling, noe som kompliserte administrasjonen av ordningen.

Ved jordbruksoppgjøret ble det enighet mellom avtalepartene om at ordningen legges om slik at brukeren selv søker om tilskudd. Ut fra tilskuddets formål og intensjon om å være rettet mot den enkelte bruker, er det prinsipielt riktig at den enkelte bruker selv er ansvarlig for å søke om tilskudd. Brukeren skal som før kunne benytte seg av avløser ansatt i et avløserlag samt avløserlagets øvrige tjenester, og tilskuddet skal etter anmodning fra søkeren kunne overføres direkte til et avløserlag. Ut fra dette kan jeg ikke se at avløserlagenes betydning vil bli svekket som et resultat av omleggingen.

Videre ble avtalepartene enige om at søknadene samordnes med søknader om produksjonstilskudd, dvs. søknader om arealtilskudd og dyretallstilskudd, med

etablering av et felles søknadsskjema og i hovedsak felles rutiner. Dette vil innebære en betydelig administrativ forenkling for forvaltningen, med samlet sett langt færre søknadsskjemaer å behandle. Samtidig gir det færre søknadsfrister å forholde seg til for brukerne.

Avtalepartene ble samtidig enige om å redusere antall søknadsomganger og utbetalinger til to pr. år. For å kompensere for de likviditetsmessige følgene av reduksjonen i antall utbetalinger, ble det enighet om at areal- og kulturlandskapstilskuddet heretter skal utbetales i sin helhet i februar hvert år. Samlet vil dette innebære en betydelig likviditetsgevinst for bonden.