Karin Andersen (SV): I Jordbruksoppgjøret 1998 er tilskuddsordningen til avløsning ved ferie og fritid lagt om slik at avløserlag ikke lenger kan administrere ordningen på vegne av flere brukere. Forvaltninga må nå i hver søknadsomgang ta imot inntil 43 000 søknader istedenfor 300. Dette betyr store ekstrakostnader både for kommunene og brukerne og avløserlagenes betydning for praktisk tilrettelegging av velferdsordningene blir svekket. Hva er begrunnelsen for omleggingen ?
Begrunnelse
Landbrukspolitikk er helt sentral i distriktspolitikken. Et mål er å sikre nyrekruttering og å få flere unge inn i næringa. Da er velferdsordningene helt sentrale. I en moderne hverdag hører ordnet ferie og fritid med. Et yrke uten slike velferdsordninger frister lite. Ikke minst betyr trygghet for at noen tar vare på bruket under sjukdom mye.
De fleste bønder som mottar refusjon for ferie/fritid og sjukdom, er i dag medlem av et avløserlag. Avløserlaget har oversikt over disponible avløsere og formidler disse til de brukerne som trenger dem. Avløserlaget hjelper brukeren med lønns- og regnskapsføring. I de fleste tilfellene står avløserlaget som arbeidsgiver og ivaretar innbetaling av skatt og arbeidsgiveravgift. De søker også refusjon og mottar denne på vegne av brukeren.
Denne samvirkeordningen er en svært praktisk ordning for brukerne og de kan konsentrere seg om det daglige arbeidet og ikke drive med så mye papirarbeid. Dette blir ordnet av profesjonelle på det feltet.
Skal dette være mulig må noen forutsetninger være tilstede:
1.At bonden har råd til å leie avløser.
Det kan være et problem, særlig for yngre brukere, å ha råd til å forskuttere utgiftene. Under sjukdom er dette vanskeligst, da er utgiftene høgest. I dag er det vanlig at avløserlaget hjelper brukere i en vanskelig økonomisk periode og mange lag forskotterer alle utgifter under sjukdom. Dette kan de klare fordi de søker og mottar refusjon på vegne av brukerne på de samme utgiftene.
2.At det er tilgjengelig arbeidskraft.
I et presset arbeidsmarked er det ikke lett å skaffe arbeidskraft. Da er det viktig å kunne tilby 100% stilling med ordnede arbeidsforhold og fritid. Hver enkelt bruker klarer ikke å sysselsette en person i full stilling. Et avløserlag kan dette ved å fordele en avløser på flere brukere. Dette er en stor fordel for begge parter.
Omleggingene etter årets jordbruksoppgjør endrer forutsetningene for å kunne fortsette denne praktiske måten å organisere seg på. Det gjeldet spesielt to forhold. Bonden skal dokumentere sjøl.
Forvaltningen må nå forholde seg til alle brukere dvs. 43 000 søknader i stedet for 300, med de ekstra kostnadene dette må bety. Nå ordner avløserlaget dette, med alle de fordelene dette må ha både for forenkling, kvalitet, kontroll og kostnad. Avløserlagets mulighet til å gi trygghet og ordnede forhold ved sjukdom vil også bli borte, fordi de nå ikke kan forskuttere penger.
Antall søknadsomganger skal reduseres til to.
Dette vil øke problemet med å kunne forskuttere. Dette forverrer likviditetssituasjonen. Det kan være helt uoverkommelig å forskuttere flere tusen kroner i flere måneder. Yngre brukere med stor gjeld, vil rammes mest.
Det er vanskelig å se hensiktsmessigheten i disse omleggingene og hva som er galt med dagens ordning. Det er også vanskelig å se på hvilken måte dette skulle lette kontroll for myndighetene,- tvert i mot.
Gode velferdsordninger på papiret har liten effekt, hvis de ikke virker i praksis.