Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:217 (1997-98) Innlevert: 08.06.1998 Sendt: 09.06.1998 Besvart: 12.06.1998 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa
Bjørn Hernæs (H): Ifølge Ringsaker Blad taper en uføretrygdet 20 000 kroner pr. år ved å gå tilbake i arbeidslivet i halv stilling. Mannen arbeider nå inn til maksimumsbeløpet på kr. 42.500.- i tillegg til uføretrygden, men føler seg nå sterk nok til å arbeide i halv stilling. Han har også tilbud på en slik halv stilling. Samfunnet burde sette stor pris på en slik holdning i forhold til trygd og arbeide, men mannen opplever i stedet å bli kraftig straffet på pungen. Vil statsråden se på regelverket, og på denne saken?
Magnhild Meltveit Kleppa: For å få rett til uførepensjon må evnen til å utføre inntektsgivende arbeid være redusert med minst 50%. Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er redusert, dvs hvor høy uføregraden er, skal inntektsmulighetene før og etter uføretidspunktet sammenlignes. Det skal som hovedregel tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt ved denne vurderingen.En fastsatt uførepensjon kan revurderes dersom det skjer en vesentlig endring i de forholdene som ble lagt til grunn ved tilståelsen. Pensjonen kan da bli redusert eller falle bort. Uførepensjonister bør stimuleres til å utnytte sin restinntektsevne og ta del i arbeidslivet. Dette er bakgrunnen for at uførepensjonister kan ha en inntekt på opptil kr 42 500.- uten å risikere at uførepensjonen blir redusert eller faller bort. Pensjonsgivende inntekt opp til en “friinntektsgrense” på 1 grunnbeløp regnes med andre ord ikke som en vesentlig endring. Dette gjelder både personer med full og gradert pensjon. Personer med gradert uførepensjon kan ha en deltidsstilling i tillegg til pensjonen, og således utnytte sin restinntektsevne. Friinntektsgrensen ble hevet fra ½ til 1 grunnbeløp fra 1. mai 1997. Dette var ett av flere tiltak som ble vedtatt for å gjøre uførepensjonsordningen mer fleksibel og gjøre det mulig for uførepensjonister å delta i arbeidslivet i større grad enn tidligere.Uførepensjonister har ikke rett til å ha friinntekt før det er gått ett år fra uførepensjon blir innvilget eller endret. Det første året etter at uførepensjon er innvilget eller uføregraden endret, regnes all inntekt for å være en vesentlig endring. Det som kalles “friinntekt” er med andre ord ikke et fribeløp som alle uførepensjonister kan ha, men et “slingringsmonn” ved vurderingen av om det er skjedd en vesentlig endring slik at uføregraden skal revurderes. Regelen om ventetid på ett år før uførepensjonister får rett til å ha en inntekt på inntil 1 grunnbeløp (friinntekten) fulgte tidligere av praksis, men ble lovfestet med virkning fra 1. mai 1997. Det var ingen merknader til forslaget om å lovfeste denne regelen under stortingsbehandlingen.Dersom reglene om friinntekt skulle gjelde allerede kort tid etter at uføregraden ble fastsatt, ville det kunne medvirke til uheldige tilpasninger til regelverket. Dersom uførepensjonister har en ubrukt restinntektsevne kort tid etter at de har fått innvilget eller endret uføregraden, kan det tyde på at uføregraden er fastsatt på uriktig grunnlag.Konklusjon:Departementet vurderer kontinuerlig behovet for å endre reglene, dersom det viser seg at de slår uheldig ut for enkelte grupper. Etter min oppfatning er det imidlertid for tiden ikke grunnlag for å vurdere en endring av disse reglene. Regjeringen tar for øvrig sikte på å gjennomgå uførepensjonsordningen i forbindelse med den bebudede Stortingsmelding om utjamning i levekår.