Skriftlig spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:222 (1997-98)
Innlevert: 09.06.1998
Sendt: 10.06.1998
Besvart: 16.06.1998 av nærings- og handelsminister Lars Sponheim

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): Det finnes eksempler på at etablerere har problem med å få godkjent registrering i Brønnøysund-registeret på grunn av bagatellmessige formaliteter. F.eks. melder Rogalands Avis om at mannen bak firmaet Nevenyttig A/S fikk sitt skjema i retur hele fire ganger p.g.a. formelle feil. Vil næringsmininsteren gjøre sitt til at skjemaene blir så lette som mulig å fylle ut korrekt, og at servicenivået ved registeret blir slik at folk på en lettvint måte får registrert de nødvendige oppplysninger?

Begrunnelse

For mange etablerere er mengden av formaliteter en betydelig hindring for å realisere en bedriftside. Det er beklagelig, fordi tilveksten av nyetableringer er avgjørende for utviklingen av et mangfoldig og robust næringsliv i Norge.

Offentlige etater og instanser som har kontakt med nyetablerere må derfor bestrebe seg på å være så brukervennlige og serviceinnstilte som mulig. Eksemplet jeg bruker i spørsmålet er nok ekstremt, men mange har problemer med å få i orden de formelle sider ved en bedriftsetablering på en rask og effektiv måte.

At regjeringen tar dette på alvor, vil være et signal om hvilke rammevilkår man ønsker for næringslivet. Registeret i Brønnøysund representerer en obligatorisk og viktig kontaktflate mellom det offentlige og næringslivet. At servicenivået her er på topp er derfor vesentlig.

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Foretaksregisteret, et av de største registrene i Brønnøysundregistrene, behandlet i 1997 hele 180 000 registermeldinger, av disse var det over 24 000 nyetableringer. Totalt var nesten 260 000 enheter registrert ved siste årsskifte.

Alle disse 180 000 meldingene må kontrolleres, og ut fra hensynet til kvaliteten på de registrerte dataene må denne være omfattende og grundig. Foretaksregisterloven fastsetter hvilken kontroll Foretaksregisteret skal foreta av innkommende meldinger. Kontrollen er nødvendig for å kunne tilby et kvalitetsregister; et register som er til å stole på og som brukerne derfor har nytte av. De registrerte opplysningene spres via Enhetsregisteret til de store, tunge forvaltningsorganene (særlig Rikstrygdeverkets arbeidsgiverregister, Merverdiavgiftsmanntallet, SSBs bedrifts- og foretaksregister), og brukes av banker, forsikringsselskaper og store deler av næringslivet forøvrig.

Dersom det er feil eller mangler ved en melding, må den nektes registrert. Den returneres til innsender med skriftlig beskjed om mangelen og anmodning om retting. Foretaksregisteret opplyser at dersom det er en feil som lar seg rette over telefon eller på annen måte uten å måtte returnere dokumentene, vil innsender bli oppringt. Også dersom en melding må nektes for andre gang vil det normalt bli tatt kontakt over telefon. Nektelser av registrering vil selvsagt ofte oppleves som formalistisk av innsender, og derfor er da også Foretaksregisteret opptatt av å redusere omfanget av nektelsene. Dette arbeidet har til nå redusert nektingsprosenten fra ca 25 til ca 20 %. Videre er veilednings- og rådgivingsapparatet som svarer på spørsmål om regelverk og registreringsprosess bedret, og det satses mer på muntlige tilbakemeldinger på problem som dukker opp underveis.

Foretaksregisteret arbeider for tiden også med en revisjon av registreringsskjemaet "Samordnet registermelding" med veiledning. Her vil selvsagt erfaringene fra bruken av nåværende skjema bli vurdert, i tillegg til at et bredt sammensatt brukerforum deltar i arbeidet. I tillegg er det naturlig at Næringsdepartementet tar en vurdering av lovverket for å se om det er noe som kan forenkles der.

Foretaksregisteret hadde visse problemer med noe lengre behandlingstid og ventetid på informasjonstelefonene på slutten av fjoråret. Dette kom i forbindelse med overgang til et nytt datasystem for Foretaksregisteret. Utskiftingen var nødvendig for å kunne behandle meldinger raskere, gi bedre service til alle brukerne og å utnytte samordningseffektene med de andre registrene. Gjennomsnittlig behandlingstid for meldinger til Foretaksregisteret ble derfor på litt under 7 dager i 1997, målsettingen var å komme ned på 5 dager.

Etablerere av småbedrifter står for en viktig og økende andel av sysselsettingen og verdiskapingen i Norge. De representerer også en egenverdi ved at de er uttrykk for enkeltmenneskers entreprenørånd og ansvar for egen inntekt og arbeidsplass. Derfor er jeg svært opptatt av å fremme nyskaping og bedre vilkårene for små bedrifter.

Lov- og regelverk setter sentrale rammebetingelser, og samordning og forenkling av næringslovgivningen er et viktig arbeidsfelt for denne regjeringen. Næringslovutvalget arbeider aktivt med forslag som kan bedre de legale rammevilkårene for små bedrifter i Norge, og regjeringen vil være en pådriver i arbeidet både for forenklinger og for å få en reduksjon i den totale mengden av krav. Spørsmålet om lover og regler henger videre sammen med spørsmålet om skjema og innrapporteringer. Oppgaveregisteret som ble åpnet i november i fjor, er et viktig verktøy i arbeidet for å redusere skjemaveldet. Den oversikten dette registeret har over alle statlige oppgaveplikter danner både grunnlaget for tiltak for sanering, forenkling og effektivisering av rapporteringene, og for arbeidet med å legge til rette for elektronisk innrapportering.

TIFON-databasen er knyttet til Oppgaveregisteret, og gir uttømmende informasjon om hvilke myndighetskrav som må oppfylles for å drive virksomhet innenfor alle bransjer. Den har i dag oversikt over ca 350 ulike tillatelser og formelle krav. Denne basen vil, i tillegg til å gi svært verdifull informasjon til alle etablerere, gi oss en godt materiale for å vurdere forbedringer og forenklinger i regelverket. Opplysninger fra TIFON-basen er i dag tilgjengelige fra Narviktelefonene. Det arbeides imidlertid med å gjøre basen direkte tilgjengelig for flest mulig brukere.

Jeg håper at dette viser hvordan vi på ulike måter arbeider for at regelverket og offentlige etater ikke skal skape unødvendige hindre og formalitetskrav, men på en enda bedre måte enn i dag legger til rette for nyetableringer i norsk næringsliv.