Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:224 (1997-98)
Innlevert: 09.06.1998
Sendt: 10.06.1998
Besvart: 17.06.1998 av miljøvernminister Guro Fjellanger

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): På OSPAR møtet i juli tas det sikte på å vedta at alle plattformer i Nordsjøen som ikke er i bruk, skal fjernes og bringes til land, for opphogging eller gjenbruk, såfremt det finnes teknologi til dette. Dette er ikke i overenstemmelse med den etablerte norske holdning på område, som har vært et såkalt «case by case» prinsipp. Vil miljøvernministeren bekrefte at Regjeringen ikke legger opp til en endret politikk på området, som i tilfelle påfører aktørene på sokkelen, inkludert staten, enorme kostnader?

Guro Fjellanger (V)

Svar

Guro Fjellanger: Representanten viser til at det på OSPAR-møtet i juli skal vedtas «at alle plattformer som ikke er i bruk, skal fjernes og bringes til land, for opphogging eller gjenbruk, såfremt det finnes teknologi til dette». Det hevdes at dette ikke er «i overensstemmelse med den etablerte norske holdning på området, som har vært et såkalt «case by case» prinsipp».

Representanten ber meg bekrefte at «Regjeringen ikke legger opp til en endret politikk på området, som i tilfelle påfører aktørene på sokkelen, inkludert staten, enorme kostnader.»

Det er riktig at det for tiden pågår forhandlinger innenfor OSPAR konvensjonen (Konvensjon om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav) for å komme frem til et nytt regelverk for disponering av utrangerte plattformer. Det gjenstår å komme frem til enighet på en rekke punkter og endelig beslutning skal fattes på OSPAR’s ministermøte som finner sted i Lisboa den 22-23 juli i år.

For å oppnå et omforenet resultat har vi fra norsk side gitt uttrykk for at vi vil kunne akseptere et generelt forbud mot disponering til havs, så lenge det gis mulighet til en sak til sak vurdering for betonginstallasjoner og store stålinstallasjoner, samt en generell unntaksbestemmelse for særlige tilfeller.

Jeg vil peke på at Norge alltid har hatt en restriktiv politikk når det gjelder bruken av havet som dumpeplass for avfall. Jeg vil i denne sammenheng også vise til at Stortinget vedtok total fjerning og disponering på land av plattformene på Nordøst-Frigg og Odinfeltet, som begge var å anse som store stålinstallasjoner. Jeg antar det er generell politisk enighet om at den norske holdning bør være at utrangerte plattformer blir brakt til land for opphugging eller gjenbruk, så sant dette etter en helhetsvurdering av de miljømessige, sikkerhetsmessige, tekniske og økonomiske faktorer er den beste løsning. Det anses derfor ikke å være i strid med norsk holdning at spørsmål om sjødisponering forbeholdes installasjoner over en viss størrelse.

Et strengere internasjonalt regelverk på området vil derfor etter mitt syn ikke nødvendigvis medføre noen vesentlig endring i den praksis vi uansett ville valgt fra norsk side. Som nevnt er det for tidlig å si hva det endelige resultatet fra OSPAR forhandlingene vil bli. Vedtak i OSPAR-konvensjonen blir først bindende etter 200 dager, og jeg kan forsikre om at Stortinget vil få seg forelagt resultatet fra forhandlingene for godkjenning hvis det innebærer en vesentlig endring i norsk politikk på området.