Skriftlig spørsmål fra Per Sandberg (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:247 (1997-98)
Innlevert: 19.06.1998
Sendt: 22.06.1998
Besvart: 25.06.1998 av barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland

Per Sandberg (FrP)

Spørsmål

Per Sandberg (FrP): Norge avga en rapport til FN angående norske barns menneskerettslige stilling i 1993. Foreningen 2 foreldre hevdet i 1997 at departementet hadde villedet FN ved at det ble gitt inntrykk av at samværsrett kan tvangsfullbyrdes. I Regjeringsadvokatens tilsvar avvises dette, men at det dessverre ikke kom klart frem at tvangsfullbyrdelse bare kan gjennomføres i visse sammenhenger. Denne uklarheten vil, iflg. Regjeringsadvokaten bli rettet opp i en ny rapport til FN i -98. Er denne rapporten sendt?

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: I Norges første rapport til FN i 1993 om barnets rettigheter ble det på side 54 pkt. 202 til 205 redegjort for barnelovens regler om samværsrett, og at tvangsmiddelet var tvangsbot dersom en av foreldrene hindret den andre i å gjennomføre samværsretten. I rapporten blir det imidlertid ikke nærmere presisert at det kun er avgjørelser om samvær som er truffet av fylkesmannen eller avgjørelser av domstolene som kan tvangsfullbyrdes.

Foreningen 2 Foreldre reiste en sak for domstolene i februar 1997 der de saksøkte Staten v/Barne- og familiedepartementet. Foreningen framsatte den påstand at reglene i barnelovens § 44 om at den av foreldrene som har samværsrett med sine barn selv må dekke reisekostnadene ved utøvelse av samværsretten, er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens tilleggsprotokoll nr. 7 artikkel 5. Saken ble avvist på grunn av at Foreningen 2 Foreldre manglet rettslig interesse, jf. Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 15. januar 1998. I sitt kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg viser foreningen til Norges rapport av 1993 til FN om konvensjonen om barnets rettigheter, og påstår at "Det gis inntrykk av at avtalefestet samværsrett kan tvangsfullbyrdes hvis den ikke blir respektert. Barne- og familiedepartementet villeder FN helt forsettelig."

I kjæremålstilsvaret fra Regjeringsadvokaten heter det "Selv om det ikke har betydning for avvisningsspørsmålet gjøres det for ordens skyld oppmerksom på at staten fullstendig tar avstand fra en slik påstand. Det kommer dessverre ikke klart fram i rapporten til FN av 1993 at det bare er avgjørelser om samvær truffet av Fylkesmannen eller domstolen som kan tvangsfullbyrdes. Det er intet grunnlag for å si at man her forsettelig har villedet FN og uklarheten vil også bli rettet opp i Norges neste rapport som skal sendes FN i 1998."
Norges andre rapport til FN om konvensjonen om barnets rettigheter er nå oversendt fra Barne- og familiedepartementet til Utenriksdepartementet for videre oversendelse til FN. UD tar sikte på å sende rapporten i slutten av inneværende uke; uke 26.

I denne rapporten presiseres det at private avtaler om foreldreansvar, barnets bosted og samværsrett nå også kan tvangsfullbyrdes dersom en slik avtale er godkjent av Fylkesmannen. Det blir presisert at før lovendringen av 13. juni kunne ikke-godkjente avtaler ikke tvangsfullbyrdes (pkt. 94). I rapporten blir også vist til at Foreningen 2 Foreldre har oversendt egen rapport av 7 april 1997 til FN komiteen om barnets rettigheter (pkt. 93).