Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:260 (1997-98)
Innlevert: 30.06.1998
Sendt: 30.06.1998
Besvart: 06.07.1998 av barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): Personer som kommer inn under ordningen til gjeldsordningsloven får i dag beholde en månedlig sum som tilsvarer 85 prosent av minstepensjon. Ifølge Aftenposten vurderer nå Barne-og familiedepartementet å endre dagens ordning blant annet grunnet økningen i minstepensjonen fra 1. mai 1998. En av sakene regjeringa har prioritert siden dannelsen har vært å få laget en melding med forslag til å minske forskjellene. Bør ikke vurderingen av en endring av gjeldsordningsloven også vente og inkluderes i denne meldingen?

Begrunnelse

Da diskusjonen om å heve minstepensjonen ble konkret og det for alvor ble snakk om å gi en større økning var dette ut fra et faktum at minstepensjonen var for lav, og ga minstepensjonistene minimalt å leve for.
Når minstepensjonen nå er hevet gir det minstepensjonister er bedret økonomisk grunnlag.
Gjeldsordningslovens ordning om retten til å beholde et månedlig beløp tilsvarende 85 prosent av minstepensjonen har vært regelen siden loven trådte i kraft 1. januar 1993.
Familier som er underlagt gjeldsordningsloven har i utgangspunktet en meget knapp økonomisk situasjon. Hvis gjeldsordningsloven skal være et reelt tilbud til personer som har havnet i, eller satt seg i en vanskelig situasjon, må ordningen også gi mulighet til månedlig livsopphold som det faktisk er mulig å leve av.
Da loven ble vedtatt og det månedlige livsoppholdsbeløpet ble knyttet opp mot minstepensjon var det også fordi det var rimelig som en ledetråd for hva som var et minimum å leve for pr. måned.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Gjeldsordningsloven trådte i kraft den 1 januar 1993. Hovedformålet med loven er å gi gjeldsrammede privatpersoner mulighet til å få kontroll over sin økonomi, herunder å sørge for at skyldneren og dennes familie har en nøktern, men rimelig levestandard mens gjeldsordningen varer. For å sikre dette, og for å skape mest mulig lik praktisering, er det beløp skyldneren skal sitte igjen med til livsopphold under en gjeldsordning knyttet opp mot en viss andel av folketrygdens minstepensjon («85%-satsen»). I tillegg kan det settes av midler til boutgifter og eventuelle utgifter til barn.

Folketrygdens minstepensjon ble med virkning fra 1 mai d å hevet betraktelig, ved at både grunnbeløpet (G) og særtillegget ble økt. Etter økningen vil 85% av minstepensjonen utgjøre kr 5.763,- pr mnd for enslige og kr 9.920,- pr mnd for par. Dette medfører en økning pr mnd på kr 850,- (17.3%) for enslige og kr 1.600,- (19.2%) for par.

Ettersom økningen i minstepensjonen i år har vært ekstraordinær, har det oppstått en del usikkerhet om konsekvensene for livsoppholdssatsen etter gjeldsordningsloven. Dersom livsoppholdssatsen fortsatt skal knyttes opp mot 85 % av minstepensjonen vil dette få konsekvenser for gjeldsordningslovens virkemåte. For det første vil nye grupper falle inn under ordningen, siden livsoppholdssatsen også har betydning ved vurderingen av når lovens vilkår om betalingsudyktighet anses å foreligge. For det andre vil betalingen til kreditorene bli redusert tilsvarende økningen i det skyldneren kan beholde til eget forbruk.

Jeg vil vurdere dette spørsmålet nøye, og har også invitert representanter fra Gjeldsofferalliansen til drøftinger. Når størrelsen på livsoppholdssatsen etter gjeldsordningsloven skal fastlegges, må det på den ene siden tas hensyn til den alminnelige betalingsmoral i samfunnet, og at gjeldsordningsloven bør oppfattes som rimelig og rettferdig av folk flest. På den andre siden må gjeldsordningsloven sikre skyldneren og dennes familie en rimelig levestandard under gjeldsordningen.

Uavhengig av utfallet av disse vurderingene nå, vil størrelsen på livsoppholdssatsen i gjeldsordningsloven være et tema i stortingsmeldingen om utjevning i levekår som vil bli fremmet i løpet av våren 1999. Av hensyn til de som forvalter loven, og ikke minst gjeldsofrene selv, kan ikke spørsmålet om størrelsen på livsoppholdssatsen utsettes til meldingen, men avklares nå.