Gunnar Skaug (A): I Interregprosjektet «Økt aktivitet innen oppdrett og videreforedling av fisk og skalldyr i Østfold og Buhuslän» lå SND inne med en finansiering på 360.000 kr. Dette prosjektet har potensialet til å løfte opp fiskeribransjen i regionen betydelig, og skape varige verdier i form av gode produkter, lønnsom drift og nye arbeidsplasser. Etter at SND fikk store kutt i sine rammer i Revidert nasjonalbudsjett mistet en denne finansieringen som førte til at prosjektet stoppet. Hva kan næringsministeren gjøre for å hindre slike totalt uforutsigbare konsekvenser som spesielt rammer nye næringsprosjekter og små og mellomstore bedrifter? Dessuten påvirker dette også det interregionale samarbeidet.
Begrunnelse
Prosjektet «Økt aktivitet innen oppdrett og videreforedling av fisk og skalldyr i Østfold og Buhuslän» er et såkalt Interregprosjekt som innebærer i dette tilfellet et samarbeid mellom Sverige og Norge i ovennevnte region. Prosjektet startet opp desember 1997 og er planlagt avsluttet i 1. fase ved årsskiftet 98-99. Prosjektet er lagt opp som en feasibility-studie hvor partnerne Stiftelsen Østfoldforskning (STØ), ALMI Foretagspartner AB og Tjernø Marinbiologiske Laboratorium utfører arbeidet. I tillegg er det 5 bedrifter som deltar i deler av prosjektets aktiviteter. En har dessuten kartlagt samtlige 30 bedrifter i regionen som driver innenfor fiskebearbeiding og 8-10 av disse ønsker et tett samarbeid om videre utvikling av fiskeriindustri i regionen.
SND har nå trukket seg ut av prosjektet etter at SNDs rammer er kuttet med 140 mill. kroner. I et Interregprosjekt er det slik at offentlige midler utløser Interregmidler. Det betyr at en må finne en annen offentlig finansiør enn SND, og dette har medført betydelige problemer både for de norske og svenske partnerne i prosjektet.
Det som prosjektet spesielt har utviklet, er et såkalt integrert marint produksjonsanlegg (IMP) som har flere produksjons- og verdilinjer. Disse er:
1. Mottak av levende eller slaktet laks som bearbeides til porsjonsstykker i porsjonsforpakninger.
2. Oppdrett av steinbit, slakting og bearbeiding til porsjonsstykker.
3. Levende lagre av skalldyr, spesielt sjøkreps, østers og hjertemusling.
4. Mottak av eksternt fiskeavfall fra regionen (ca. 10.000 tonn/år), samt behandling av internt fiskeavfall fra slakteriet til høyverdige produkter som marine oljer, ulike helsekostprodukter slik som protein/aminosyrepulver, spesialkjemikalier, energi og fôr.
5. Produksjon av mikroalger som råstoff til spesialkjemikalier og til fôr. Mikroalger er den biomassen som vokser raskest, og kan betegnes som Nordens tropeskog.
6. I tillegg er det vurdert å opprette nye oppdrettsanlegg for varmekjære arter der hvor man har overskuddsvarme fra prosessindustri. Det er vurdert ny teknologi for småskalaoppdrett i lukkede systemer som kan produsere ca. 350-400 tonn fisk/år. En IMP trenger betydelige mengder fisk ( 10.000 tonn/år) for å få god lønnsomhet. Det betyr at det er god strategi å basere seg på flere underleverandører.
De økonomianslagene som er gjort tyder på interessant økonomi i prosjektet, og at realisert anlegg kan skape mellom 50-100 nye årsverk og en omsetning mellom 250-500 mill. kroner. En slik aktivitet vil gi et betydelig løft for regionen.
Dramatiske kutt i virkemiddelapparatet for næringsutvikling rammer innovasjonsprosjekter og små og mellomstore bedrifter spesielt hardt. For at innovasjonsprosjekter ikke bare skal gjennomføres i regi av store aktører trengs det et oppegående SND.