Erna Solberg (H): Ifølge folketrygdloven må refusjonskrav fra arbeidsgiver fremmes innen tre måneder etter sykefraværet. Ifølge rundskriv gjelder dette nå også dersom arbeidsgiveren har vært helt forhindret fra å fremsette krav. I små og mellomstore bedrifter kan det skje at regnskaps/lønnssystemer blir satt ut av drift pga. sykdom, ulykker, tyveri etc. Synes statsråden det er rimelig at det offentlige skal bidra til ekstrabelastninger for mindre bedrifter, ved å praktisere regelverket så strengt?
Begrunnelse
I Bedriften AS Brødrene Lohne Sølvvarefabrikk ble nærmere jul 1995 avslørt et grovt underslag som var gjennomført gjennom at ansvarlige for alt regnskapsmessig bl.a. tilknyttet lønn, sykefravær etc hadde over år manipulert med lønns og skatte utbetalinger. I tillegg til den økonomiske belastningen selve underslaget medførte, måtte bedriftene rekonstruere og endre regnskap/lønn og skatt for flere år tilbake. Både Ligningskontor og Kemnerkontor viste vilje til å hjelpe firmaet i forhold til frister, forenklede endringer av regnskap etc. merarbeidet for bedriften var imidlertid svært stort og derfor ble man forsinket med å fremsette krav på tilbakebetaling av sykepenger , noe som medførte at sykepengekrav som var mer enn 3 måneder gamle ikke ble refundert.
Dette er et eksempel på at regelverket som er knyttet til 3 måneders regelen blir en merbelastning for et lite firma som helt uforskyldt er kommet opp i problemer. I tillegg til de direkte tap som man påføres gjennom underslag, påføres for rigide offentlige regler en for ytterligere tap. I slike situasjon bør næringsdrivende kunne oppfatte offentlige etater som medspillere ikke som motspillere. Etter min mening er det grunnlag for å innføre en mulighet til dispensasjon fra 3 månedersregelen - når arbeidsgiver uforskyldt er kommet opp i problemer som skaper forsinkelser med fremsettelse av krav.