Skriftlig spørsmål fra Erna Solberg (H) til sosialministeren

Dokument nr. 15:280 (1997-98)
Innlevert: 11.09.1998
Sendt: 14.09.1998
Besvart: 18.09.1998 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa

Erna Solberg (H)

Spørsmål

Erna Solberg (H): Ifølge folketrygdloven må refusjonskrav fra arbeidsgiver fremmes innen tre måneder etter sykefraværet. Ifølge rundskriv gjelder dette nå også dersom arbeidsgiveren har vært helt forhindret fra å fremsette krav. I små og mellomstore bedrifter kan det skje at regnskaps/lønnssystemer blir satt ut av drift pga. sykdom, ulykker, tyveri etc. Synes statsråden det er rimelig at det offentlige skal bidra til ekstrabelastninger for mindre bedrifter, ved å praktisere regelverket så strengt?

Begrunnelse

I Bedriften AS Brødrene Lohne Sølvvarefabrikk ble nærmere jul 1995 avslørt et grovt underslag som var gjennomført gjennom at ansvarlige for alt regnskapsmessig bl.a. tilknyttet lønn, sykefravær etc hadde over år manipulert med lønns og skatte utbetalinger. I tillegg til den økonomiske belastningen selve underslaget medførte, måtte bedriftene rekonstruere og endre regnskap/lønn og skatt for flere år tilbake. Både Ligningskontor og Kemnerkontor viste vilje til å hjelpe firmaet i forhold til frister, forenklede endringer av regnskap etc. merarbeidet for bedriften var imidlertid svært stort og derfor ble man forsinket med å fremsette krav på tilbakebetaling av sykepenger , noe som medførte at sykepengekrav som var mer enn 3 måneder gamle ikke ble refundert.

Dette er et eksempel på at regelverket som er knyttet til 3 måneders regelen blir en merbelastning for et lite firma som helt uforskyldt er kommet opp i problemer. I tillegg til de direkte tap som man påføres gjennom underslag, påføres for rigide offentlige regler en for ytterligere tap. I slike situasjon bør næringsdrivende kunne oppfatte offentlige etater som medspillere ikke som motspillere. Etter min mening er det grunnlag for å innføre en mulighet til dispensasjon fra 3 månedersregelen - når arbeidsgiver uforskyldt er kommet opp i problemer som skaper forsinkelser med fremsettelse av krav.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Etter folketrygdloven har arbeidsgiveren tre måneder på seg til å fremme refusjonskrav når vedkommende har utbetalt lønn under sykdom. Dersom arbeidsgiveren etter loven er pålagt å yte lønn eller forskottere sykepenger under sykefravær (f eks etter folketrygdloven §§ 8-20 og 8-21), kan det dispenseres fra tre-månedersfristen. Dreier det seg om en frivillig ordning, kan det ikke dispenseres. Dette framgår klart av folketrygdloven § 22-13 femte og sjette ledd. Trygdekontorets standpunkt i saken er derfor korrekt slik reglene er.

Bestemmelsene om dette i den nye folketrygdloven er en videreføring av bestemmelser i den tidligere loven § 14-9. De ble etablert etter forslag i Ot prp nr 71 for 1984-85, jfr Innst O nr 55 for samme år. I proposisjonen og innstillingen vises det for øvrig til at de foreslåtte bestemmelsene var i samsvar med innarbeidet praksis. Det dreier seg derfor ikke om en ny regel. Etter det departementet kjenner til, har bestemmelsen heller ikke skapt de store problemene i praksis.

Begrunnelsen for den strenge fristen er i alt vesentlig administrativ. Kontroll- og dokumentasjonsproblemene øker når sykefraværet ligger lengre tilbake i tid. For å unngå merarbeid for trygdeetaten, er det av vesentlig betydning at arbeidsgivere har en klar oppfordring til å komme med sine krav så snart råd er. Tre måneder må i og for seg betraktes som en rommelig frist.

Jeg er enig i at det kan oppstå situasjoner der det kan være vanskelig for bedriften å komme med sine krav i tide. I regelen vil det dreie seg om et prioriteringsproblem. Helt umulig å framsette refusjonskravet vil det sjelden være, og jeg ville tro at små bedrifter sjeldnere enn andre kommer i slike vansker (pga større oversiktlighet). Dersom det er problemer med å fastslå den eksakte størrelsen av refusjonskravet, bør man under enhver omstendighet ta opp saken med trygdekontoret innen fristen. Slik forholdene er, finner jeg ikke tilstrekkelig grunn til å vurdere en adgang til å dispensere fra tre-månedersfristen. Jeg legger da vesentlig vekt på den preventive effekten av dagens regler, som ville bli klart svekket gjennom en dispensasjonsadgang.