Skriftlig spørsmål fra Øystein Hedstrøm (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:281 (1997-98)
Innlevert: 15.09.1998
Sendt: 16.09.1998
Rette vedkommende: Nærings- og handelsministeren
Besvart: 23.09.1998 av nærings- og handelsminister Lars Sponheim

Øystein Hedstrøm (FrP)

Spørsmål

Øystein Hedstrøm (FrP): Norske reisebyråer diskriminerer sine kunder basert på etnisk opprinnelse. Flyselskap i Norge har prislister hvor det står "etniske priser", og de gir flyrabatter på inntil 1800 kroner til personer med opphold i landet eller personer med utenlands opprinnelse. Etnisk opprinnelse oppgis som eneste kriterium for lavere priser. Mener statsråden dette er avtalevilkår som er uforenlig med norsk lov og hvilke paragrafer er det eventuelt brudd på?

Begrunnelse

Aftenposten Aften har kartlagt at 10 av Oslos reisebyråer som har spesialisert seg på reiser til fjerntliggende strøk, er kjent med såkalt etnisk prising. Norske borgere av norsk opprinnelse blir diskriminert fordi norske borgere av utenlandsk opprinnelse oppnår særfordeler. Mange mennesker tar avstand fra en slik ordning på prinsipielt grunnlag. Videre vil det i realiteten medføre at reisende norsketniske nordmenn må betale tilsvarende mer når andre får rabatter. Ordningen er utbredt ikke bare blant reisebyråene, men også blant flyselskapene hvor eksempelvis både SAS og Lufthansa gir disse tilbud.

Hverken Forbrukerombudet, Forbrukerrådet eller Konkurransetilsynet mener saken om etniske priser på reiser hører inn under deres ansvarsområder. Det vil derfor være ønskelig med en avklaring fra departementets side.

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Jeg vil innledningsvis påpeke at reisebyråloven ble opphevet av Stortinget i mars 1992. Etter dette er ikke reiselivsbransjen underlagt en særskilt kontroll. De forholder seg kun til den generelle næringslovgivningen. Departementet merker seg at hverken Forbrukerombudet eller Konkurransetilsynet har kommentarer til prisforskjellene.

Det generelle utgangspunkt er at forretningsdrivende har stor frihet til selv å fastsette prisen på sine tjenester. De har også en vid adgang til å gi rabatter til enkeltpersoner eller grupper. Departementet vil ikke utelukke at straffelovens § 135a, ofte kalt «rasismeparagrafen», eller straffeloven § 349a om forbud mot diskriminering under utøvelse av næringsvirksomhet, vil kunne begrense de forretningsdrivendes valgfrihet. Man må i så tilfelle vurdere vilkårene og begrunnelsen for disse.

Betegnelsen «etnisk pris» er uheldig. Dersom differensiering er begrunnet i ulik etnisk opprinnelse, kan det ikke utelukkes at dette under visse forutsetninger vil kunne stride mot Norges forpliktelser etter artikkel 5 i FNs rasediskrimeringskonvensjon og det generelle diskrimineringsforbudet i artikkel 26 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. I forhold til næringsvirksomheten er det imidlertid viktig å se på den reelle begrunnelse for ordningen, ikke ordningens navn.

Det dreier seg i dette tilfellet om en økonomisk forskjellsbehandling, og spørsmålet blir om den har en holdbar økonomisk begrunnelse. Det er naturlig at personer med
utenlandsk opprinnelse bruker mer penger på reiser til utlandet (hjemlandet) enn andre personer bosatt i Norge. Av den grunn utgjør de en attraktiv kundegruppe for reiselivsbransjen. Når internasjonale flyselskaper og norske reisebyrå tilbyr gunstige priser til denne gruppen, kan dette sees som en naturlig markedstilpasning.

På bakgrunn av den medieomtale av saken som ditt spørsmål bygger på, forstår jeg det også slik at ordningen er initiert av internasjonale flyselskaper. I prinsippet skal prisen på reiser til/fra destinasjoner utenfor EØS-området godkjennes av myndighetene i begge land som forbindes av angjeldende flyrute. Reglene for slik prisgodkjennelse går frem av Luftfartsavtalen med vedkommende land. I Norge og Skandinavia har man i takt med liberaliseringen av vår luftfartspolitikk trappet ned på denne priskontrollen, og i dag griper Luftfartsverket meget sjelden inn mot bruk av ulovlige priser. I tråd med den nye liberale luftfartspolitikken, anses det ikke å være i forbrukernes interesse å føre en streng priskontroll.

Norske reisebyrå har på denne bakgrunn bare tilpasset seg et internasjonalt marked.