Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:284 (1997-98) Innlevert: 16.09.1998 Sendt: 16.09.1998 Besvart: 22.09.1998 av finansminister Gudmund Restad
Kristin Halvorsen (SV): I Penger & Kreditt s 189 pekes det på faren for at salg av norske kroner for plasseringer i Petroleumsfondet kan svekke kursen på krona når overskuddet på driftsbalansen blir lavere. Det har blitt hevdet at Norges bank i juni, i en situasjon hvor presset mot krona hadde startet, solgte 12 milliarder kroner. Hva har finansminsteren tenkt å foreta seg for å unngå at Norges Banks oppgave med å plassere oljepenger i utlandet kommer i konflikt med sentralbankens rolle som forsvarer av kronekursen?
Gudmund Restad: Kjøp og salg av valuta i forbindelse med Petroleumsfondet må forstås i sammenheng med det totale kjøp og salg av valuta i forbindelse med oljeinntektene. Norske oljeinntekter påløper i fremmed valuta, siden petroleum i hovedsak omsettes i amerikanske dollar. En stor del av disse inntektene veksles inn i norske kroner, siden bl.a. skatter og avgifter betales i norske kroner. Isolert sett betyr dette et appresieringspress mot norske kroner.Hvis alle oljeinntektene hadde blitt investert i Norge, kunne dette fått betydelige negative konsekvenser for norsk økonomi i en periode med fare for overoppheting. Det er derfor bestemt at Petroleumsfondet skal investeres i utlandet. Valutakjøpene til oljefondet har med andre ord i stor grad en motpost i form av valutasalg (kjøp av kroner) fra oljeselskapene.Nettoeffektene av valutatransaksjonene i forbindelse med oljeinntektene er derfor små. Kjøp av valuta til Petroleumsfondet kan likevel ha effekt på kronekursen. Dette vil særlig være tilfelle hvis det kjøpes mye på kort tid. Det har derfor vært et sentralt poeng at Norges Banks salg av norske kroner skulle foregå jevnt over tid.Det er på denne bakgrunn Norges Bank helt fram til juni dette år har solgt norske kroner. Salget av norske kroner ble imidlertid redusert etter at Norges Bank første gang satte opp sine styringsrenter den 19. mars. I de første 12 ukene av året, fram til den 19. mars, hadde Norges Bank foretatt akkumulerte valutakjøp for til sammen 13,8 milliarder norske kroner. I de påfølgende 12 ukene, fram til 10. juni, ble det til sammenlikning kjøpt valuta for 8,6 milliarder norske kroner. At Norges Bank i juni skal ha solgt norske kroner for 12 milliarder, medfører ikke riktighet. Det riktige tallet er 3,3 milliarder norske kroner.Etter at Norges Bank satte opp styringsrentene den 6. juli har man ikke foretatt kjøp av utenlandsk valuta. Fra og med juli har Norges Bank ved flere anledninger foretatt støttekjøp for å styrke kronekursen, og totalt kjøpt 6,6 milliarder norske kroner.Norges Banks oppgave om å plassere oljepengene i utlandet kommer således ikke i konflikt med sentralbankens rolle som forsvarer av kronekursen. Så lenge Norges Bank ikke er forpliktet til å foreta faste kjøp av valuta i forbindelse med Petroleumsfondet, har sentralbanken den fleksibilitet som er nødvendig til å oppfylle begge oppgaver på en tilfredsstillende måte.Det er også grunn til å anta at de store bevegelsene i valutakursen skyldes at aktørene i valutamarkedet ut fra vurderinger av sannsynlig framtidig kursutvikling ønsker på kort tid å foreta vesentlige endringer i sine fordrings- og gjeldsporteføljer. I forhold til slike endringer i porteføljene har neppe Norges Banks relativt jevne kjøp av valuta til Petroleumsfondet avgjørende betydning.