Grethe G. Fossum (A): Asylsøkere fra Kosovo kan ikke sendes hjem på grunn av krigshandlingene i hjemlandet, og den norske regjering vurderer i disse dager å delta med jagerfly for å stoppe de serbiske overgrepene. I en slik alvorlig situasjon bør statusen til asylsøkerne fra Kosovo vurderes. Når har regjeringen tenkt å gi kosovoalbanerne flyktningestatus?
Begrunnelse
Ifølge Dagsavisen Arbeiderblad tilbyr den norske regjering jagerfly til den styrken som kan bli satt inn i militære angrep i Kosovo. Situasjonen i Kosovo vurderes altså like katastrofal som utviklingen i Bosnia i 1992-93.
Gjennom rapporter fra internasjonale hjelpeorganisasjoner får vi kunnskaper om at flyktninger drar i panikk fra sted til sted, blir angrepet på nytt og må flykte igjen.
FN’s høykommissær for flyktninger og UNICEF anslår at antall mennesker som er drevet på flukt er mellom 300 000 - 400 000 mennesker.
Titusener av sivile kosovoalbanere er angrepet av de myndigheter som burde ha beskyttet dem mot overgrep, og de har ingen steder å gå og ingen å søke beskyttelse hos.
Den serbiske statsminister Slobodan Milosovic hevder at den serbiske offensiven er avsluttet, men tidligere løftebrudd fra statsministeren gjør ikke uttalelsene spesielt tillitvekkende.
I en slik katastrofal situasjon hvor den norske regjering vurderer å bombe Kosovo for å tvinge fram fred, er det viktig at regjeringen følger opp flyktningekonvensjonen i forhold til mennesker som søker asyl fordi de frykter for sine liv.
I Dagbladet 12. august 1998 kritiserer FN’s høykommissær Norge for behandlingen av kosovoalbanske flyktninger. Hittil i år har nærmere 800 flyktninger fra Kosovo søkt om asyl, og i Justisdepartementet sier man at man avventer en eventuell politisk beslutning før søknadene behandles. Da krigen raste i Bosnia foreslo Krf at visumplikten for bosniere skulle oppheves. Nå virker det som om justisministeren ikke tør ta en avgjørelse for de kosovoalbanerne som har klart å komme hit, på tross av at vi har visumplikt.