Skriftlig spørsmål fra Eva Lian (Sp) til kommunal- og arbeidsministeren

Dokument nr. 15:4 (1996-97)
Innlevert: 11.10.1996
Sendt: 14.10.1996
Besvart: 16.10.1996 av kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berge

Eva Lian (Sp)

Spørsmål

Eva Lian (Sp): "Medfører det riktighet at en person som er langtidsledig (har vært arbeidsledig i mer enn 80 uker) kan nektes arbeidsledighetstrygd dersom vedkommende er folkevalgt, f.eks. vanlig kommunestyrerepresentant, og mottar møte- og kjøregodtgjørelse?"

Begrunnelse

Kommunestyret har gjennomsnittlig ca. 1 møte pr. måned, og møtegodtgjørelsen er eksempelvis 500 kroner.
Jeg ønsker også å få bekreftet at det ikke kan stilles krav om at den arbeidsledige må søke dispensasjon, for å unngå og miste arbeidsledighetstrygd de månedene vedkommende får utbetalt møte- og reisegodtgjørelse.

Gunnar Berge (A)

Svar

Gunnar Berge: Jeg viser til Deres brev av 11. oktober 1996 angående rett til arbeidsledighetstrygd.

Lovens generelle hovedregel er at dagpenger kan tilstås i inntil 80 uker. Dagpengemottakere som i denne perioden har verv som bare representerer deltidssysselsetting, og som ellers fyller de generelle vilkår for å få dagpenger, vil normalt få "avkortet stønad" etter reglene om dagpenger til delvis ledige.

Når stønad har vært tilstått i tilsammen 80 uker, må det etter lovens hovedregel gå minst 13 uker siden siste stønadsdag ("opphørsperiode"), før dagpenger eventuelt på nytt kan tilstås. På grunn av at et relativt stort antall personer fortsatt var ledige etter å ha mottatt stønad i 80 uker, ble det i 1992 innført en adgang til å dispensere, slik at dagpenger på visse nærmere vilkår kan tilstås også i de etterfølgende 13 uker etter utløpet av 80-ukersperioden. Jeg viser her til Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 32 (1991-92).

Dispensasjonsordningen gjelder personer som innen utgangen av 80-ukersperioden ikke er kommet i arbeid eller har fått tilbud om hensiktmessig arbeidsmarkedstiltak. Da ordningen ble innført, tok den først og fremst sikte på personer som er helt uten annen inntekt enn dagpenger. Ved forskrift ble det derfor bl.a. fastsatt at personer som har "fast deltidsarbeid" ikke skal få dispensasjon.

Jeg har forståelse for at det kan virke lite rimelig at personer som bare har liten inntekt ikke skal kunne få dispensasjon, fordi deltidsarbeidet må anses som "fast". Også ellers har dispensasjonsordningen i praksis vist seg å ha en rekke mindre heldige sider. Ordningen med en "opphørsperiode" som det kan dispenseres fra vil da også opphøre fra årsskiftet 1996/97. Den 1. januar 1997 trer i kraft nye dagpengeregler, jf. Ot.prp. nr. 35 (1995-96), Innst. O. nr. 77 og Odelstingets og Lagtingets vedtak av henholdsvis 11. og 18. juni 1996.