Skriftlig spørsmål fra Kristin Krohn Devold (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:5 (1998-99)
Innlevert: 05.10.1998
Sendt: 06.10.1998
Besvart: 09.10.1998 av justisminister Aud-Inger Aure

Kristin Krohn Devold (H)

Spørsmål

Kristin Krohn Devold (H): Er det vanlig praksis at asylmottak ikke blir orientert om eventuelle kriminelle forhold som en ny beboer har blitt anmeldt/domfelt for ved en overflytting, og dersom dette er praksis, hva mener Justisministeren om en slik praksis?

Begrunnelse

I dagsrevyen 20. september ble det opplyst at asylsøkere som drev med kriminalitet ble flyttet til andre mottak uten at det nye mottaket fikk orientering om forseelsene. Hvis dette er tilfellet er det en uheldig praksis da mottakene nettopp kan medvirke til å motvirke slike hendelser, og at man kan følge opp disse spesielt. Videre må det gis fortgang i behandlingen av disse asylsøkernes saker slik at de eventuelt kan utvises dersom de er en belastning i form av kriminalitet.

Aud-Inger Aure (KrF)

Svar

Aud-Inger Aure: Spørsmålet kan ikke besvares enkelt ja eller nei. Det vil avhenge av hva som er bakgrunnen for flyttingen.

Flytting mellom statlige mottak, med unntak av den første flyttingen fra transittmottak til et ordinært mottak, skjer vanligvis i dag etter initiativ fra beboeren selv. Utlendingsdirektoratets regionkontor, som behandler slike søknader om flytting, har et sett med kriterier som de vurderer søknadene i forhold til. Kriteriene er nær slekt, alvorlig sykdom som krever behandling på spesialsykehus, nasjonal/språklig isolasjon, mulighet for arbeid/utdanning og forestående bosetting. En flytting vil altså i disse tilfeller skje ut fra vurdering om søkeren oppfyller noen av disse kriteriene.

Ved behandling av søknader om flytting undersøkes det ikke om søkeren er anmeldt eller domfelt for kriminelle forhold. En slik rutine ville innebære en alminnelig mistenkeliggjøring av asylsøkere som det ikke er grunnlag for.

Dersom det regionkontoret som behandler flyttesøknaden likevel skulle ha informasjon om slike forhold, vil det som hovedregel bli brakt videre til politiet og Utlendingsdirektoratet sentralt.

Det er ellers ikke slik at det foreligger noen meldeplikt fra politiet til de statlige mottakene om anmeldte kriminelle forhold som en beboer er innblandet i. Et mottak vil ofte være kjent med kriminalitet utøvet i lokalmiljøet, men behøver ikke være kjent med at en beboer er anmeldt for kriminelle forhold. I saken som er bakgrunn for Deres spørsmål, var verken mottaket eller Utlendingsdirektoratet informert om anmeldte forhold.

Utlendingsdirektoratet skal få melding fra politiet om personer som er siktet for kriminelle forhold. Dette kan få betydning for prioriteringen av behandlingen av vedkommendes utlendingssak. Personer som ikke får tillatelse til å bli i Norge, kan derved få avsluttet sitt opphold raskere. I saker hvor myndighetene vurderer å gi tillatelse av humanitære grunner, kan kriminalitet også få betydning for utfallet av selv saken. Det vil avhenge av hvor alvorlig det kriminelle forholdet er.

Kriminelle forhold kan imidlertid føre til at Utlendingsdirektoratet selv initierer flytting mellom mottak. Dette kan f.eks skje når det er ønskelig å splitte opp et miljø. I slike tilfeller blir det nye mottaket informert om bakgrunnen for flyttingen, herunder om mistanke om kriminelle forhold og andre problemer.

Kriminalitet begått av asylsøkere er selvsagt beklagelig, både for de som blir rammet og for det store flertall av asylsøkere som er lovlydig.
På et så brennbart og konfliktfylt område skal det ikke mye til før det skapes myter om at asylsøkere er mer kriminelle enn nordmenn flest.

Jeg finner på denne bakgrunn ikke grunnlag for å ta noe initiativ i retning av å endre på dagens praksis når det gjelder overflytting av asylsøkere til nye mottak.