Skriftlig spørsmål fra Grethe G. Fossum (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:21 (1998-99)
Innlevert: 14.10.1998
Sendt: 15.10.1998
Besvart: 21.10.1998 av barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland

Grethe G. Fossum (A)

Spørsmål

Grethe G. Fossum (A): I en interpellasjon debattert i Stortinget 25.11.1997 ba Stortinget om at Regjeringen utarbeidet en handlingsplan mot tvangsekteskap. I denne debatten skilte barne- og familieministeren klart mellom tvangsekteskap og arrangerte ekteskap. Nyere kunnskap viser at dette skille kan være noe kunstig. Når vil handlingsplanen mot tvangsekteskap være ferdig og hvilken holdning har statsråden til arrangerte ekteskap?

Begrunnelse

På bakgrunn av Hege Storhaugs bok «Hellig Tvang» og en sak i mediene hvor det ble hevdet at såkalt arrangert ekteskap hadde ført til drap, er det viktig å diskutere gråsone-problematikken mellom tvangsekteskap og graden av tvang i arrangerte ekteskap.
Ser vi tilbake på vår egen kvinnehistories kamp for retten til å være noe mer enn husmor og mor, ser vi fellestrekk med den tradisjon som videreføres av en rekke av våre nye landsmenn. Arrangerte ekteskap kan være et praktisk utslag av et kvinne- og mannsundertrykkende og diskriminerende menneskesyn, og som ofte kan gjennomføres med indirekte eller direkte psykisk og sosial tvang. Ved å si nei til et arrangert ekteskap vet de unge at sjansene er store for dramatiske konflikter og utstøting fra familien. Det er derfor viktig å signalisere hvilke holdninger en har til arrangerte ekteskap kontra kjærlighetsekteskap.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: På bakgrunn av at Stortinget ba om en handlingsplan mot tvangsekteskap er det etablert en interdepartemental arbeidsgruppe, ledet av Barne- og familiedepartementet. Som første ledd i arbeidet med handlingsplan mot tvangsekteskap ble det i april i år avholdt et seminar med grupper og personer som møter problemet på ulike måter enten som ungdom, offentlig ansatt eller som en del av det frivillige organisasjonsliv. Rapporten om arrangerte ekteskap og tvangsekteskap som Kompetansesenter for likestilling har utført på oppdrag fra departementet ble presentert her. (Anja Bredal, april 1998.)

Seminaret ga oss bedre kunnskap om faktiske forhold knyttet til religion og kultur, og ikke minst fikk vi gjennom dette arbeidet kontakt med personer og miljøer som arbeider med dette problemområdet. I den videre prosessen med handlingsplanen har vi fulgt opp kontakten med disse miljøene for utdyping av hvordan de oppfatter problemene og hva som bør gjøres på kort og lengre sikt.

Stortingets debatt med bakgrunn i interpellasjonen på dette temaet valgte å skille mellom tvangsekteskap og arrangerte ekteskap. Min innfallsvinkel til spørsmålet er at arrangerte ekteskap har vært og er en vanlig måte å inngå ekteskap i store deler av verden, mens tvangsekteskap er forbudt i de fleste land. I stortingsdebatten ble det også lagt vekt på at dette er et problemområde som krever dialog og samarbeid med ulike innvandrergrupper gjennom informasjon og samarbeidstiltak. Dette er et problem hverken storsamfunnet eller innvandrergrupper kan løse alene, det krever dialog og samarbeid.

Under arbeidet med handlingsplanen har møtet med ulike innvandrermiljøer vist at for å få en reell dialog om temaet er det viktig å skille mellom begrepene tvangsekteskap og arrangerte ekteskap. I debatten som har vært ført i media har disse begrepene tidvis blitt benyttet som synonymer.

I handlingsplanen vil arrangert ekteskap bli definert som ekteskap inngått på bakgrunn av at foreldre/familie har funnet en ekteskapskandidat som sønn/datter har stått fritt til å akseptere eller ikke. Begrepet henspeiler på hvem om utpeker ektefelle, hvordan denne utpekingen skjer og på hvilket grunnlag.

Med tvangsekteskap menes ekteskap inngått ved at foreldre/familie finner en ekteskapskandidat som sønn/datter tvinges til å inngå ekteskap med, enten ved vold, direkte eller indirekte trusler om vold eller andre alvorlige konsekvenser. Handlingsplanen vil opprettholde dette skillet, samtidig er jeg klar over at det finnes en gråsone som vi må forholde oss til.

Ifølge Anja Bredals forskningsrapport om arrangerte ekteskap og tvangsekteskap synes mange ungdommer med innvandrerbakgrunn at arrangerte ekteskap er en god ordning gjennom at foreldre finner ekteskapskandidater til dem forutsatt at de selv føler de kan ha det avgjørende ordet.

Det kan synes som om mange ungdommer med innvandrerbakgrunn har en slik betinget positiv holdning til arrangerte ekteskap. De ser for seg et ekteskap der de får foreldrenes hjelp til å finne en ektefelle - at de voksne bruker sine kontakter og innsikt til å finne kandidater de unge kan velge mellom. Den endelige avgjørelsen skal ligge til de unge ved at de kan si nei. Dette innebærer ikke et individuelt valg, men det handler om å ha mest mulig kontroll over beslutningen.

I den nylig publiserte boka «Hellig tvang» hører vi historier fra ungdom som opplever arrangerte ekteskap under tvang. Denne boka framstiller ikke et representativt utvalg av muslimsk ungdom i Norge, men med rette problematiseres skillet mellom tvangsekteskap og arrangerte ekteskap.

Jeg er klar over gråsoneproblemene her, og at det som fra familiens side oppleves som valgfritt, fra ungdommens side kan oppleves som tvang. Samtidig har vi erfart gjennom arbeidet med handlingsplanen og fra Bredals forskningsrapport at mange ungdommer med innvandrerbakgrunn ser behovet og nytten av et slikt skille.

Inngåelse av ekteskap anses i de fleste kulturer å være en privat sak enten mellom de to parter eller mellom to familier. Ekteskap ligger innenfor en privat sfære der storsamfunnet vegrer seg for å bry seg.

Nettopp i det private rundt inngåelse av ekteskap og spesielt rundt tvangsekteskap ligger en stor utfordring både for storsamfunnet, men også for enkeltindivider.

Utfordringene er mange for å få utryddet tvangsekteskap, men det norske samfunn alene vil ikke kunne klare det. Kanskje den største og viktigste utfordringen ligger i å skape en konstruktiv dialog mellom det norske samfunn og innvandrere.

Uten å gå inn på handlingsplanen innhold, vil jeg peke på at dette problemfeltet er kjent i andre europeiske land uten at andre land har utarbeidet handlingsplaner eller tilsvarende strategier for å påvirke en utvikling. Stortinget har her tatt et viktig initiativ gjennom å be om en handlingsplan. Regjeringen vil presentere planen før jul, i samsvar med forutsetningen.