Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:51 (1998-99)
Innlevert: 09.11.1998
Sendt: 09.11.1998
Besvart: 20.11.1998 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Svar fra Kommunal- og regionalminister Ragnhild Q. Haarstad til Hedmark Fylkeskommune av 06.08.98 ang. oppfylling av omfangsforskriften og voksne elever i videregående skole, kan tolkes slik at Regjeringens bidrag til oppfylling av klassene bla. er å skjære ned på arbeidsmarkedstiltakene. Kan statsråden bekrefte en slik sammenheng og i så fall klargjøre den utdanningspolitiske strategien som ligger bak?

Begrunnelse

Jeg viser til korrespondanse mellom Hedmark Fylkeskommune, Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Fylkesarbeidskontoret i Hedmark om saken.
Saken tar utgangspunkt i et samarbeid som har vært etablert mellom arbeids-, trygde- og sosialkontor for å gi voksne elever optimalt undervisningstilbud som skulle føre frem til studiekompetanse. Dette var et tilbud som passet for disse elevene og som vanskelig kan innpasses i ordinære klasser og løp i videregående skole. At en finner fram til de beste løsningene for elevene, må være hovedsiktemålet og den eneste farbare veg hvis en vil øke kompetansen og gi et reelt tilbud til disse elevene.
Arbeidsmarkedsetaten har trukket seg ut av samarbeidet ved å påpeke at de ikke kan gi stønad til personer under attføring til dekning av drift for disse klassene under henvisning til folketrygdlovens kapittel 11.
I brevet fra Kommunal- og regionalministeren står det (sitat):

Fylkesarbeidskontoret i Hedmark har for øvrig opplyst Arbeids- og administrasjonsdepartementet at det tar sikte på å oppfylle intensjonsavtalen med fylkeskommunen med kjøp av AMO-kursplasser ved det tidligere AMO-sentret, også ved en betydelig reduksjon av tiltaksnivået, og vil legge vekt på å vurdere aktuelle opplæringstilbud i forhold til yrkeshemmede arbeidssøkeres behov. (sitat slutt)

Dette kan tolkes slik at kuttet i tiltaksplasser skal bidra til å få oppfylt ordinære klasser i videregående skoler og at dette skjer uten at en har vurdert om dette bidrar til å gi et tilbud som passer for de elevene det gjelder.

Jon Lilletun (KrF)

Svar

Jon Lilletun: Jeg viser til brev av 06.11.1998 vedrørende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Karin Andersen om oppfylling av omfangsforskriften og voksne elever i videregående skole, kan tolkes slik at Regjeringens bidrag til oppfylling av klassene bla er å skjære ned på arbeidsmarkedstiltakene.

Omfang av videregående opplæring – Hedmark fylkeskommune

I forskrift 20.04.1994 nr 467 om omfang og beregningsgrunnlag for fylkeskommunenes videregående opplæring og om overgangsbestemmelser for perioden 1994-98 (omfangsforskriften), har departementet fastsatt minimumskrav for omfanget av videregående opplæring. Fylkeskommunene er pålagt å gi videregående opplæring til et antall elever og lærlinger som tilsvarer 375 prosent av et gjennomsnittlig årskull, dvs at fylkeskommunen skal også gi et tilbud til 75 prosent av et årskull i tillegg til dem som har rett til videregående opplæring.

I skoleåret 1995-96 hadde Hedmark fylkeskommune et omfang av videregående opplæring på 379 prosent. De siste par skoleårene har fylkeskommunen derimot ikke oppfylt kravet fastsatt i omfangsforskriften. I skoleåret 1996-97 var omfanget 358 prosent og ved forrige skoleår var omfanget i Hedmark fylkeskommune 353 prosent. De opplysninger departementet har innhentet, viser at Hedmark fylkeskommune i budsjettet for 1998 har økt bevilgningene til videregående opplæring, sammenlignet med året før.

Etter departementets vurdering viser dokumentasjon fra Hedmark fylkeskommune at fylkeskommunen har jobbet aktivt for å gi et tilbud av videregående opplæring som dekker befolkningens behov. Omfanget av videregående opplæring i fylkeskommunen kan imidlertid økes ytterligere gjennom å dekke utgiftene til opplæring for alle voksne som får videregående opplæring i studieforbundene, jf voksenopplæringsloven § 8. Videre kan fylkeskommunen øke omfanget gjennom å ta økonomisk ansvar for lærlinger som tegner lærekontrakt etter lov om fagopplæring i arbeidslivet § 1b, femte ledd.

I brev av 13.10.1998 fra departementet gis Hedmark fylkeskommune dispensasjon fra forskriften om omfang for skoleåret 1998-99 under forutsetning av at fylkeskommunen dekker utgiftene til opplæring for alle voksne som får videregående opplæring i studieforbundene, samt tar økonomisk ansvar for alle lærlinger som tegner lærekontrakt etter lov om fagopplæring i arbeidslivet § 1b, femte ledd.

I samme brev presiseres det at en innvilget dispensasjon ikke vil medføre redusert rammeoverføring fra staten, og at det ikke vi bli gitt økonomisk kompensasjon ved en eventuell økt etterspørsel etter videregående opplæring.

Arbeidsmarkedstiltak

Arbeidsmarkedsetatens muligheter for å heve arbeidslediges kompetanse skjer ved bruk av aktive arbeidsmarkedstiltak. Det viktigste kompetansehevende tiltaket er arbeidsmarkedsopplæringen (AMO). Formålet med AMO er å øke deltakernes mulighet for overgang til arbeid, redusere kompetansemessige ubalanser i arbeidsmarkedet samt motivere arbeidsledige til videre utdanning. Dette skjer ved hjelp av opplæring gjennom yrkesrettede kurs, eventuelt opplæring av mer allmenn karakter på grunnskole eller videregående nivå.

Siden 1993 har det vært en nedtrapping av nivået på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene. Dette har sammenheng med den sterke bedringen i arbeidsmarkedet og reduksjonen i Stortingets bevilgning til arbeidsmarkedstiltak. Antall plasser innenfor AMO som andel av alle ordinære arbeidsmarkedstiltak har de senere år økt for å øke de lediges kompetanse. Nivået på AMO fastsettes etter arbeidsmarkedsfaglige vurderinger. Arbeidsmarkedsmyndighetene vurderer ikke spørsmålet om oppfylling av omfangsforskriften.

Når det gjelder ytelser til personer under attføring så gir folketrygdloven kapittel 11 bare hjemmel for individbaserte ytelser. Lovverket gir i dag ikke anledning til finansiering av selve opplæringstiltaket for personer under yrkesrettet attføring. Jeg vil imidlertid ta kontakt med andre departementer for å få vurdert eventuelle nye løsninger, der en samordner ulike midler for å få en god tilrettelegging for denne gruppen.