Karin Andersen (SV): Svar fra Kommunal- og regionalminister Ragnhild Q. Haarstad til Hedmark Fylkeskommune av 06.08.98 ang. oppfylling av omfangsforskriften og voksne elever i videregående skole, kan tolkes slik at Regjeringens bidrag til oppfylling av klassene bla. er å skjære ned på arbeidsmarkedstiltakene. Kan statsråden bekrefte en slik sammenheng og i så fall klargjøre den utdanningspolitiske strategien som ligger bak?
Begrunnelse
Jeg viser til korrespondanse mellom Hedmark Fylkeskommune, Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Fylkesarbeidskontoret i Hedmark om saken.
Saken tar utgangspunkt i et samarbeid som har vært etablert mellom arbeids-, trygde- og sosialkontor for å gi voksne elever optimalt undervisningstilbud som skulle føre frem til studiekompetanse. Dette var et tilbud som passet for disse elevene og som vanskelig kan innpasses i ordinære klasser og løp i videregående skole. At en finner fram til de beste løsningene for elevene, må være hovedsiktemålet og den eneste farbare veg hvis en vil øke kompetansen og gi et reelt tilbud til disse elevene.
Arbeidsmarkedsetaten har trukket seg ut av samarbeidet ved å påpeke at de ikke kan gi stønad til personer under attføring til dekning av drift for disse klassene under henvisning til folketrygdlovens kapittel 11.
I brevet fra Kommunal- og regionalministeren står det (sitat):
Fylkesarbeidskontoret i Hedmark har for øvrig opplyst Arbeids- og administrasjonsdepartementet at det tar sikte på å oppfylle intensjonsavtalen med fylkeskommunen med kjøp av AMO-kursplasser ved det tidligere AMO-sentret, også ved en betydelig reduksjon av tiltaksnivået, og vil legge vekt på å vurdere aktuelle opplæringstilbud i forhold til yrkeshemmede arbeidssøkeres behov. (sitat slutt)
Dette kan tolkes slik at kuttet i tiltaksplasser skal bidra til å få oppfylt ordinære klasser i videregående skoler og at dette skjer uten at en har vurdert om dette bidrar til å gi et tilbud som passer for de elevene det gjelder.