Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:37 (1996-97)
Innlevert: 21.11.1996
Sendt: 22.11.1996
Besvart: 29.11.1996 av helseminister Gudmund Hernes

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): "Psykiatrien trenger et betydelig løft som vil medføre et stort behov for bygningsmessige endringer og nybygg. Dagens forskrift om refusjon av godkjente kostnader til amortisering og renter (vedtatt 21.02.1986 nr 542) omfatter ikke sykehusbygg til psykiatri, bare somatiske sykehus. Vil Regjeringen endre denne forskriften slik at psykiske lidelser likestilles med somatiske ved at amortiseringstilskudd også gis til psykiatriske bygg?"

Begrunnelse

Gudmund Hernes (A)

Svar

Gudmund Hernes: Fra 01.01.85 ble ordningen med refusjon for godkjente kapitalutgifter for kostnader til bygg innenfor psykisk helsevern opphevet. Endringen i lov om psykisk helsevern ble lagt fram i Ot.prp. nr. 8 (1984-85). Stortinget sluttet seg til forslagene i Besl. O. nr. 6 (30.11.84). De økonomiske konsekvenser av forslaget ble lagt fram i St.prp. nr. 1 (1984-85).

Før 1985 hadde Folketrygden refundert 50% av utgiftene til amortisasjon og renter for tre fjerdedeler av godkjente byggekostnader. Før 1969 hadde Folketrygden dekket 75% av godkjente driftsutgifter gjennom kurpengeordningen. Det var adgang til å belaste driftsbudsjettet med tre fjerdedeler av årlig amortisasjon og renter, fra 1977 nedsatt til 50%. Da rammefinansieringssystemet ble innført fra 1980, ble de ordinære kurpengerefusjoner tatt med i rammefinansieringen, men refusjon av godkjente kapitalutgifter ble behandlet spesielt. Refusjon for årlige godkjente kapitalutgifter ble trukket ut av den totale tilskuddsrammen.

I perioder der en ønsker utbygging av institusjoner, og gjerne bygging av nye framfor vedlikehold av eksisterende plasser vil en ordning med refusjon av kapitalutgifter virke stimulerende. Dersom en ønsker å prioritere primærhelsetjenesten og ambulant virksomhet virker det prinsipielt uheldig med økonomiske incitamenter som går i retning av å bygge institusjoner, ofte det dyreste og mest sentraliserte ledd i behandlingskjeden.

I vurderingen av refusjon av kapitalutgifter i Ot.prp. nr. 8 (1984-85) fant Sosialdepartementet at det var ønskelig å opprettholde ordningen for somatiske sykehus, særlig fordi det ville virke urimelig å fjerne en tilskuddsordning som hadde vært en viktig premiss for planlegging av sykehus av store økonomiske dimensjoner, og der planleggingstiden oftest er svært lang.

I Ot.prp. nr. 8 (1984-85) vurderte departementet fordeling av kapitaltilskudd mot rammetilskudd. Når en holdt de somatiske sykehus utenfor, var fordelingene til de enkelte fylkeskommuner ikke vesentlig forskjellige. Ingen fylkeskommune fikk lavere tilskudd enn tidligere sum av rammetilskudd og refusjon av kapitalutgifter. Departementet fant det derfor ønskelig å avvikle ordningen som ble funnet å være prinsipielt uheldig og administrativt belastende, med unntak for somatiske sykehus. Refusjon av kapitalutgifter til bygg i psykisk helsevern ble derfor lagt inn i rammetilskuddet. Flertallet i Sosialkomiteen sluttet seg til departementets vurderinger i Innst. O. nr.11 (1984-85).

Stortinget har bedt om å få seg forelagt en handlingsplan for styrking og utvikling av tilbudet til personer med psykiske lidelser. I den stortingsmeldingen som nå er under arbeid, og som vil bli lagt fram for Stortinget i vårsesjonen 1997 vil ulike tiltak bli drøftet. Refusjon av kapitalutgifter må vurderes i forhold til hvilke behov det er som må prioriteres. Gjeninnføring av kapitalrefusjon vil kunne føre til en utbygging av institusjoner på bekostning av oppbygging av et tilbud nærmere der brukerne bor. Et desentralisert spesialisttjenestetilbud i mindre enheter må arbeide nært sammen med kommunene i behandlingsnettverk. Som del av de utredninger som gjøres i forbindelse med stortingsmeldingen, vil jeg foreta en vurdering av meldte behov for utbygging av institusjoner i psykisk helsevern, og om det er grunnlag for å endre nåværende ordning.