Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til utviklings- og menneskerettighetsministeren

Dokument nr. 15:58 (1998-99)
Innlevert: 16.11.1998
Sendt: 17.11.1998
Besvart: 25.11.1998 av utviklings- og menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Mange oppfatter at vi i strid med menneskerettighetene har tvangsmedlemskap i norske studentorganisasjoner. Når disse i tillegg har en betydelig politisk slagside får medlemskapet karakter av tvangsmedlemskap i en politisk organisasjon. Hva mener Statsråden om dette forhold, og hvilke initiativ vil hun ta i saken?

Begrunnelse

Fra en student ved NTNU i Trondheim har jeg mottatt en henvendelse angående det som oppfattes som tvangsmedlemskap i Norsk Student Union (NSU) og om hvordan dette forholder seg til menneskerettighetene.

Studenten opplyser at NSU siden før sommeren har anlagt en ny politikk for å hindre medlemsflukt. De har innført det studenten oppfatter som tvungen innmelding. Det vil si, de sier at enten alle eller ingen studenter ved en høyskole eller et universitet skal være medlemmer av NSU. Det betyr at man som enkeltperson bare kan tre ut av organisasjonen dersom en uravstemming holdes og flertallet sier nei.

Enkelte studenter oppfatter NSU som en klart politisk organisasjon (med bl.a. nei til gasskraftverk og "frihet for Vest Sahara" som kampsaker), og man reagerer på den tvungne sponsing av dette. Ifølge det jeg har fått opplyst går det fra studentene ved NTNU 1,4 millioner kroner årlig, på landsbasis nærmere 7 millioner kroner til det som kan oppfattes som sponsing av sosialistisk politikk.

I tillegg til pengene tas enkeltpersonene (ca 90.000 studenter) til inntekt for NSUs syn, uten at man i realiteten er blitt spurt.

I henvendelsen til meg vises det til FNs Artikkel 20 i Menneskerettighetskonvensjonen av 1948, del 2, som sier "No one may be compelled to belong to an association." Fritt oversatt; "Ingen kan tvinges til å være medlem i en organisasjon."

Studenten skriver: «Det er altså flott å kjempe for menneskerettigheter i Øst-Timor, men prøv for Guds skyld ikke å rette opp noen feil her hjemme for Norge er jo perfekt, så brudd på menneskerettighetene forekommer ikke her. Selv om man kan lese det sort på hvitt.»

Studenten viser også til en uttalelse fra Sivilombudsmannen som sier at: "Likevel har jeg vanskelig for å se at den ordningen departementet har godkjent for innkreving av kontingent til disse organisasjonene er i samsvar med de prinsipper som følger av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) eller FN's konvensjon om sivile og politiske rettigheter som Norge har forpliktet seg til å følge." Ombudsmannen referer i sin uttalelse fra Rehof og Triers bok "Menneskerett": "Det sondres (...) mellom positiv og negativ foreningsfrihed, hvor den positive foreningsfrihed er en sikring af den enkeltes ret til at tilslutte sig eller danne foreninger, og den negative foreningsfrihed er retten til uhindret at stå udenfor foreninger og til uhindret at melde sig ud af en forening."

Hilde Frafjord Johnson (KrF)

Svar

Hilde Frafjord Johnson: Jeg vil først benytte anledningen til å si at de lokale og nasjonale studentorganisasjonene gjør en stor og viktig innsats for å ivareta studentenes interesser.

Jeg er kjent med at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har åpnet for at samskipnadene kan stille deler av sine inntekter, herunder inntekter fra semesteravgiften, til disposisjon for fordeling i studentdemokratiske organ til tiltak i studentenes regi. Noen av disse midlene kan gis som tilskudd til nasjonale studentorganisasjoner.

Jeg finner det ikke riktig å se det slik at denne ordningen med finansiering av studentorganisasjoner via semesteravgiften innebærer noe tvangsmedlemsskap for studentene i disse organisasjonene. Det dreier seg slik jeg ser det kun om en økonomisk støtte til organisasjonene fra studentsamskipnadene. Jeg har forøvrig forstått det slik at Norsk Studentunion er en organisasjon hvor medlemmene er de øverste studentorganene ved lærestedene. Det dreier seg altså ikke om individuelle studentmedlemskap. Jeg mener derfor at ordningen ikke strider mot foreningsfriheten, som bl.a. er nedfelt i artikkel 11 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

Det bør også nevnes at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet før etableringen av den eksisterende finansieringsordning foretok en grundig vurdering av forholdet til Norges menneskerettighetsforpliktelser, herunder EMK artikkel 11. Departementet kom til at ordningen er i samsvar med disse forpliktelsene.

De viser i Deres brev til en uttalelse fra Sivilombudsmannen. Jeg vil understreke at denne uttalelsen gjaldt en ordning som nå er avskaffet. Den tidligere ordningen gikk ut på at studenter ved innbetaling av semesteravgift også måtte innbetale medlemsavgift til en bestemt studentorganisasjon. De studenter som ikke ønsket et slikt medlemsskap kunne, innen en frist på to måneder, melde seg ut av organisasjonen og få refundert medlemsavgiften.
Sivilombudsmannen mente at ordningen var i strid med organisasjonsfriheten som er nedfelt i EMK art. 11. Det någjeldende system, som De omtaler i Deres brev, er som kjent et helt annet, og ble bl.a. etablert for å imøtekomme Sivilombudsmannens kritikk. Jeg kan derfor ikke se at Sivilombudsmannens uttalelser har relevans i forhold til den nåværende ordning.