Skriftlig spørsmål fra Ivar Østberg (KrF) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:59 (1998-99)
Innlevert: 17.11.1998
Sendt: 17.11.1998
Besvart: 24.11.1998 av arbeids- og administrasjonsminister Eldbjørg Løwer

Ivar Østberg (KrF)

Spørsmål

Ivar Østberg (KrF): Allerede før Blaalidutvalget leverte sin innstilling har Arbeidsdirektøren ifølge media foreslått å starte et eget utleiebyrå. På denne bakgrunn ber jeg om et svar på hvordan statsråden vil følge opp Blaalidutvalgets innstilling NOU 1998:15 Arbeidsformidling og arbeidsledere.
I Nasjonalbudsjettet for 1999 vises det til utvalget (Blaalid-utvalget) som hadde som oppgave å vurdere dagens regelverk for arbeidsformidling og utleie/innleie av arbeidskraft. Hva er departementets plan for oppfølging av Blaalidutvalget?

Eldbjørg Løwer (V)

Svar

Eldbjørg Løwer: Blaalid-utvalget foreslår å oppheve dagens offentlige monopol på formidling av arbeidskraft. Når det gjelder arbeidsutleie, foreslår utvalget å flytte begrensningene over på innleie av arbeidskraft og i prinsippet åpne for utleie i alle deler av arbeidslivet. Utvalget forslår imidlertid at myndighetene får fullmakt til å unnta deler av arbeidslivet for innleie av arbeidskraft, bl a vil dette kunne være aktuelt i helsesektoren.

Utvalget forslår at innleie av arbeidskraft reguleres i hht dagens regler for midlertidig tilsetting (arbeidsmiljølovens §58A). Utvalget foreslår allikevel at det gis anledning til å leie inn arbeidstakere ut over de begrensninger som følger av arbeidsmiljøloven dersom arbeidsgiveren og tillitsvalgte blir enige om dette.

Utvalget har vært bredt sammensatt, bl a med representanter fra alle større arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Utvalget er enstemmig i sine anbefalinger om de viktigste konklusjonene.

Utvalget har i sin rapport påvist at dagens regler når det gjelder formidling og utleie har en rekke svakheter. Både den teknologiske utviklingen og forandringene i arbeidslivet de siste tiår gjør det nødvendig med endringer i de offentlige reguleringene på disse områdene. Det er også reist tvil om det norske formidlingsmonopolet er forenlig med EØS-retten.

En eventuell opphevelse av dagens formidlingsmonopol og liberalisering av rammebetingelsene rundt utleie-/innleie vil gjøre arbeidsmarkedsetatens situasjon annerledes enn den er i dag. Det vil imidlertid være et klart utgangspunkt for denne regjeringen at vi fortsatt skal ha en sterk offentlig arbeidsmarkedsetat.

Utvalgets rapport er nå sendt på høring med høringsfrist 14. desember då.

Synspunktene i utredningen vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for Regjeringens videre arbeid med disse viktige spørsmålene.

Etter at høringen er avsluttet, vil Regjeringen ta stilling til når og på hvilken måte denne saken skal forelegges Stortinget.

Norge er i dag bundet av ILO-konvensjon nr 96 som legger sterke bindinger på muligheten for privat kommersiell formidling. En eventuell oppfølging av utvalgtes anbefalinger krever at Norge løses fra forpliktelsene i ILO-konvensjon nr 96. Dette kan gjøres ved at Norge ratifiserer ILO-konvensjon nr 181, som innebærer at privat formidling og utleie av arbeidskraft skal være tillatt forutsatt at minst ett annet land også ratifiserer, eller ved at Norge sier opp konvensjon nr 96.

I brevet vises det til at Arbeidsdirektoratet har foreslått å opprette et offentlig eid utleiebyrå nært knyttet til arbeidsmarkedsetaten. Arbeidsdirektoratet vil at utleiebyrået skal tilby utleie av arbeidskraft i konkurranse med de private utleiebyråene. Arbeidsdirektoratet ønsker å stå fritt mht hvilke grupper som skal leies ut. Utleiebyrået foreslås organisert som et aksjeselskap, men være en integrert del av arbeidsmarkedsetaten. Arbeidsdirektoratet ønsker at utleiebyrået skal være en liten administrativ enhet som kjøper flest mulig tjenester, slik som utvelgelse og avklaring av arbeidssøkere, fra arbeidsmarkedsetaten. Utleiebyrået vil i så fall ha arbeidsgiveransvaret for vikarene (i hht bestemmelsene i arbeidsmiljøloven) og inngå de formelle avtalene med de som leier inn vikarer samt betale til arbeidsmarkedsetaten for de nevnte tjenester. Arbeidsdirektoratet ønsker at arbeidskontorene bare skal kunne levere disse tjenestene til sitt eget vikarbyrå. Arbeidsdirektoratet foreslår at arbeidsdirektoratets styre velges til styre i utleiebyrået og at arbeidsdirektøren blir administrerende direktør.

Forslaget om et offentlig utleiebyrå reiser flere problemstillinger som må vurderes nærmere. Vi må først og fremst vurdere hvorvidt et offentlig utleiebyrå bidrar til å fremme målsettingene som er satt for arbeidsmarkedspolitikken. Videre må vi vurdere nærmere organiseringen av et slikt utleiebyrå. Det forhold at utleiebyrået skal benytte arbeidsmarkedsetatens personalressurser for utførelse av visse tjenester vil fort kunne reise spørsmål om kryss-subsidiering, selv om utleiebyrået skal betale arbeidsmarkedsetaten for disse tjenestene. Den tette organiseringen som er foreslått mellom det offentlige utleiebyrået og arbeidsmarkedsetaten vil kunne forsterke dette. Forholdet til konkurranseregelverket vil derfor måtte vurderes når en tar stilling til et eventuelt offentlig eid utleiebyrå.

Arbeidsdirektoratet ønsker en snarlig oppstart av et utleiebyrå. Jeg legger til grunn at dagens hovedregel i loven er at det er forbudt å drive utleie. Jeg finner det derfor naturlig å avvente oppfølgingen av Blaalidutvalgets innstilling før jeg tar stilling til dette forslaget. Jeg legger imidlertid opp til at det gis en vurdering av forslaget om et utleiebyrå i arbeidsmarkedsetatens regi når Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med vurderingene av forslagene fra Blaalid-utvalget.