Skriftlig spørsmål fra Karita Bekkemellem (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:68 (1998-99)
Innlevert: 19.11.1998
Sendt: 19.11.1998
Besvart: 27.11.1998 av fiskeriminister Peter Angelsen

Karita Bekkemellem (A)

Spørsmål

Karita Bekkemellem (A): Enkelte redere i havfiskeflåten på Vestlandet opplever for tiden frustrasjon p. g. a. den praksis som føres ved behandling av kontraheringstilskott ved fornying av fiskeflåten.
Mener fiskeriministeren at de retningslinjer som idag er gitt for tildeling av kontraheringstilskudd er rettferdig?

Peter Angelsen (Sp)

Svar

Peter Angelsen: Retningslinjer for ordningen med tilskudd til kontraheringstilskudd til innenlandske fiskefartøy fastsettes årlig av Fiskeridepartementet. Dette i henhold til Stortingets vedtak av 8.12.97.

I 1998 er det avsatt en ramme på 75 mill. kroner til kontrahering av fiskefartøy, som skal gå til støtte til nybygg og ombygging av innenlandske fiskefartøy. Dette innebærer at alle innenlandske fiskefartøy som er merkepliktige iht. lov om registrering av fiskefartøyer kan søke om kontraheringstilskudd.

Ordningen administreres av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Ved tildeling av tilskudd skal SND legge til grunn ovenfor nevnte retningslinjer samt Fiskeridepartementets overordnede fiskeripolitiske retningslinjer om virkemiddelbruken overfor fiskeri- og havbruksnæringen. I sist nevnte retningslinjer fremgår det hvilke prioriteringer SND skal foreta ved tildeling av kontraheringstilskudd:

· kyst- og banklinefartøy mellom 15 og 34 meter

· reketrålere og kombinerte reke- og torsketrålere som kan fiske i isfylte farvann

· prosjekt som sikrer råstoff til industrien i prioriterte områder

· utskiftning av eldre fartøy

· 50% av tilskuddsrammen skal gå til prosjekter i de tre nordligste fylkene

Det er lagt opp til varsomhet i bruk av statlige midler til fornying innenfor flåtegrupper der økonomien ligger til rette for fornying uten statlig stimulering. Jeg viser i denne sammenheng til enhetskvoteordningen innenfor ringnotflåten som gir insentiver til å fornye denne flåtegruppen. Ringnotflåten er imidlertid ikke utelukket fra ordningen.

Det er heller ikke lagt opp til at det skal gis tilskudd til ombygging eller nybygging av fartøy som driver, eller planlegger å drive ombordproduksjon, eller til investeringer for større grad av ombordproduksjon.

I de siste årene har det vært en stor økning i etterspørselen etter kontraheringstilskudd. Hittil i 1998 har SND mottatt en søknadsmasse tilsvarende en utbetaling av kontraheringstilskudd på omlag 200 mill. kroner. Bare innenfor ringnotflåten er det søknader tilsvarende en utbetaling av hele årets bevilgning på 76 mill. kroner. I denne sammenheng vil jeg vise til at lønnsomhetstallene for ringnotflåten viser gjennomgående god lønnsomhet. Årsaken til dette er en kombinasjon av gode markeds- og bestandsforhold, og næringens egen evne til å drive effektivt. I en situasjon med begrensede midler er det behov for stramme politiske prioriteringer. Det er da naturlig at flåtefornyelsen for de flåtegrupper der en har andre virkemidler sees i forhold til andre grupper som har større behov for statlig tilskudd for å få til fornyelse.

På denne bakgrunn mener jeg at retningslinjene som SND skal legge til grunn ved tildeling av tilskudd til fiskeflåten er rettferdig, ut fra de rammer som er satt til disposisjon og de politiske føringer som er gitt.