Skriftlig spørsmål fra Tor Nymo (Sp) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:63 (1998-99)
Innlevert: 17.11.1998
Sendt: 18.11.1998
Besvart: 25.11.1998 av kommunal- og regionalminister Ragnhild Queseth Haarstad

Tor Nymo (Sp)

Spørsmål

Tor Nymo (Sp): Vil inndelingen av landet i forhold til prioritet ved tildeling av distriktspolitiske virkemidler bli endret slik at utkantene til geografisk stor byer i distriktene som Tromsø og Bodø kommer rimeligere ut enn i dag?

Begrunnelse

I Nordland, Troms og Finnmark er det pr. i dag bare to kommuner som har prioritet C i forhold til tildeling av distriktspolitiske virkemidler. Som kjent så ligger hele Finnmark og fire kommuner i Nord-Troms i virkeområde A, mens resten av Nord-Norge, samt store deler av Trøndelag, Hedmark, Oppland og Telemark ligger i virkeområde B.
Både Tromsø og Bodø er byer med meget stor geografisk utstrekning, og Tromsø er på størrelse med Vestfold fylke.

Mange av bygdene og fiskeværene rundt i Tromsø ligger svært langt fra sentrum, hvorav noen er småsteder med tildels stor avhengighet av jordbruk og fiske. Vengsøy, Sommarøy/Brensholmen, Sjursnes, Lakselvbukt og Jøvik er småsteder som ligger i Tromsø kommune, men langt utenfor Tromsø by. I mange tilfeller må man kjøre gjennom nabokommuner som ligger i virkeområde B for å komme fram til disse småstedene.

Mange av disse småstedene sliter med klassiske problemer som forgubbing og fraflytting, samtidig som muligheten til å hjelpe er begrenset pga. regelverket som plasserer disse stedene i samme kategori som Tromsø sentrum. Dette bør endres for å kunne være bedre i stand til å snu den uheldige utviklingen i disse områdene. En løsning er å endre statusen til utkantsområdene i Tromsø kommune fra C til B.

Ragnhild Queseth Haarstad (Sp)

Svar

Ragnhild Queseth Haarstad: De siste forskriftene om avgrensing av det geografiske virkeområdet for distriktspolitiske virkemidler ble fastsatt 30. april 1998. Den enkelte kommune er den minste enhet i denne oppdelingen. I kongelig resolusjon av 10. februar 1988 ble det vedtatt at en ikke lenger skulle dele opp enkeltkommuner i ulike soner. Vedtaket ble fattet på basis av en vurdering foretatt av en arbeidsgruppe med representanter for Kommunaldepartementet, Miljøverndepartementet, daværende Distriktenes utbyggingsfond og Statistisk sentralbyrå.

Avgrensningen av virkeområdet gjøres spesielt i forhold til næringsmessige forutsetninger. Vi ønsker å prioritere de svakeste distriktene, og da må nødvendigvis de best stilte delene av området nedprioriteres. Bykommuner som Tromsø og Bodø vurderes som meget sterke, men er ikke tatt ut av virkeområdet på grunn av deres sentrale betydning for omliggende områder og Nord-Norge som helhet. På den annen side er det slik at maksimalsatsene for støtte sjelden tas i bruk, og at det parallelt med avtakende sentralitet, også innenfor en bestemt sone, kan vises økende åpenhet for støtte til mer lokalbaserte tiltak som er av betydning for bosetting og sysselsetting på stedet.

Jeg vil også nevne problemene med å skaffe til veie statistisk godt nok datamateriale hvis en går under kommunenivå. En slik løsning vil medføre svært vanskelige avveininger i fastleggingen av virkeområdet. Mange kommuner i Norge, også utenfor dagens virkeområde, er i en situasjon hvor deler av kommunen har langt svakere utvikling enn kommunen som helhet eller mer fremgangsrike områder i kommunen. I tillegg er det i mange tilfeller vanskelig å trekke klare grenser mellom de ulike områdene i kommunen, og vi vil få et meget komplisert kart å måtte forholde oss til, både politisk og administrativt. Som kjent er det også ESA som skal godkjenne det distriktspolitiske virkeområdet.

Etter pålegg fra ESA vil vi allerede til neste år foreta en ny revisjon av det distriktspolitiske virkeområdet med virkning fra 1. januar 2000. Slik det nå ser ut vil det her kun bli foretatt mindre justeringer. Det er ikke lagt opp til at enkeltkommuner vil bli oppdelt i ulike virkeområder i den kommende revisjonen. Jeg vil likevel understreke at jeg har forståelse for at enkelte kan oppfatte dagens inndeling som urettferdig, og at dette opptar innbyggere i utkanten i bykommuner.