Marit Nybakk (A): I en interpellasjonsdebatt 30.3.1998 stilte statsråden seg positiv til å etablere et medisinsk museum i Oslo. Han opplyste at det var nedsatt en gruppe i departementet for å arbeide videre med alternative løsninger til finansiering og organisering. Hvordan er framdriften i dette arbeidet, og hvordan kan de verdiene - i form av gjenstander og dokumenter, gammelt medisinsk utstyr, bøker og historisk materiale, som finnes ved Rikshospitalet - registreres og oppbevares ved flytting?
Begrunnelse
Norge er i dag blant de få land i verden som ikke har et eget medisinsk fagmuseum. Det har gjennom flere år vært arbeidet med å få etablert et nasjonalt medisinsk museum knyttet til Rikshospitalet i Oslo.
Saken er blitt svært aktuell på grunn av at Rikshospitalet skal flytte ut av sine opprinnelige lokaler i Pilestredet. I det gamle Rikshospitalet ligger et betydelig historisk materiale som viser helseutviklingen i Norge, viser utviklingen fra nød og trange kår til dagens velferdssamfunn.
For den faglige og politiske arbeiderbevegelsen, som grodde fram for 100 år siden, ikke minst gjennom de første arbeiderforeningene i Oslo, var det å skape et helsevesen for alle, ett av de aller fremste kravene. Arbeiderlagene kjempet for en framtid der arbeiderkvinnene ikke skulle bukke under av tæring eller for mange barnefødsler, og for en arbeidervern-lovgivning som sikret vanlige arbeidsfolk mot forgiftning eller tidlig uførhet. Arbeiderkvinnenes kamp for retten til selvbestemt abort, er også en viktig del av vår helsehistorie. Helsevesenet er videre vår aller viktigste kvinnearbeidsplass gjennom et helt århundre.
Det er viktig å få en framdriftsplan for etablering av et medisinsk museum. Det er videre viktig at det ved flyttingen av Rikshospitalet - så raskt som mulig - blir laget en plan over hvordan det materialet, som er lagret ved sykehuset, skal bevares - slik at det ikke blir borte i prosessen.