Skriftlig spørsmål fra Paul Chaffey (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:44 (1996-97)
Innlevert: 29.11.1996
Sendt: 29.11.1996
Besvart: 06.12.1996 av miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

Paul Chaffey (SV)

Spørsmål

Paul Chaffey (SV): "Stortinget vedtok 21. mars 1995 en endring i Plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning, som en tilpasning til EUs Rådsdirektiv 85/337/EØF. Dette direktivet er allerede ved Norges inntreden i EØS gjort gjeldende for Norge, selv om loven ennå ikke har trådt i kraft. Når vil loven tre i kraft, og hvilke regler/hvilke praksis gjelder for konsekvensutredninger i tida fram til loven trer i kraft.?"
Begrunnelse:Da Stortinget i mars 1995 vedtok endringer i Plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning, som en tilpasning til EUs Rådsdirektiv 85/337/EØF, ble det ved en "inkurie" ikke vedtatt noe om når loven skulle tre i kraft. I Ot.prp. nr. 24 (1994-95) er det imidlertidig antydet "eventuell iverksetting av loven sommeren 1995". Det er videre redegjort for at det ikke er anledning til å gi overgangsbestemmelser i loven, fordi "EØS-avtalen forutsatte at direktivet om miljøkonsekvensuttredninger skulle vært implementert i nasjonal lovgivning innen tidspunktet for EØS-avtalens ikrafttreden, d.v.s 1. januar 1994".
I Ot.prp. nr. 61 (1994-95) rettes feilen fra lovvedtaket opp, ved at Stortinget inviteres til å vedta at loven (lovendringen nevnt over) skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer, noe Stortinget også gjør. Det opplyses at "både lov og forskrifter kan tidligst tre i kraft 1.1.1996".
EØS-regelverket for konsekvensutredninger gjelder for Norge. Dette regelverket er - på dette området - strengere enn det som så langt jeg har brakt på det rene fortsatt er norsk lovverk. Samtidig heter det i Ot.prp. nr. 24 at
"at disse tiltakene (tiltak i perioden mellom EØS-avtalens ikrafttredelse ved behandlingen etter gjeldende regelverk legger opp til en praksis som er mest mulig i samsvar med direktivet."
Dette skaper en uklar situasjon både med hensyn til hvilke tiltak som skal meldes til ansvarlig miljømyndighet - altså hvilke tiltak som skal vurderes konsekvensutredet - og hvilke tiltak som det nødvendigvis skal gjennomføres konsekvensutredning for.

Begrunnelse

Thorbjørn Berntsen (A)

Svar

Thorbjørn Berntsen: Jeg viser til ditt spørsmål om tidspunkt for ikraftsetting av reviderte bestemmelser om konsekvensutredninger og hvilken praksis som gjelder i tiden frem til iverksetting.

Som du viser til skyldes revisjonen tilpasning til EUs rådsdirektiv 85/337/EØF.

EFTA Surveilance Authority (ESA) ble i 1994 varsleg om at Norge hadde igangsatt arbeidet med implementering av direktivet og at vi i perioden frem til ikraftsetting skulle tilfredsstille direktivets krav gjennom behandling etter gjeldende regelverk.

Stortinget vedtok endringer i lovbestemmelsene om konsekvensutredninger i mars 1995 og ved behandling av Ot.prp. nr. 61 (1994-95) vedtok Stortinget at loven skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Jeg er nå inne i avslutningen av arbeidet med forskrift til loven. Etter planen skal forskriften fastsettes i statsråd før nyttår. Forskriftsutkastet inneholder i samsvar med loven to lister med tiltak, såkalt Vedlegg I og Vedlegg II. Vedlegg I er en liste over tiltak som alltid skal meldes og konsekvensutredes. Vedlegg II er en liste over tiltak som skal meldes og konsekvensutredes dersom tiltaket faller inn under fastsatte miljøkriteries.

Jeg legger opp til at lov og forskrift trer i kraft 1.1.97, unntatt for tiltakene på Vedlegg II, som vil tre i kraft 1. juli 1997. Bakgrunnen for en todelt ikraftsetting er å få tilfredsstillende opplæring i kommunene og hos andre berørte.

I perioden 1.1. - 1.7.97 vil jeg i nødvendig grad bruk departementets mulighet til å pålegge konsekvensutredning i særlige tilfeller, jf. lovens §33-2, 4. ledd.

ESA er varslet om denne ordningen.