Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til landbruksministeren

Spørsmål

Karin Andersen (SV): EU -domstolen har slått fast at det svenske forbudet mot monster-rasen Belgisk Blå er ulovlig. Ifølge dommen kan ikke Sverige forby avl fordi rasen allerede er godkjent i andre EU-land.
Kan Landbruksministeren redegjøre rettstilstanden i Norge på dette området før og etter Veterinæravtalen og hvilken etiske regler vi kan hevde innenfor området import og avl på grunnlag av gjeldende og ny rettstilstand?

Svar

Kåre Gjønnes: Eksisterende EØS-avtale omfatter EUs rettsakter innenfor avlsområdet. EF-domstolen fastslår at det innenfor felleskapet er en full harmonisering av de avlstekniske vilkårene for handel med storfesæd gjennom direktiv 87/328. Dommen sier at det følger av denne harmoniseringen at en medlemsstat ikke kan hindre anvendelsen av sæd fra renrasede okser innenfor sitt territorium, når disse er godkjent for inseminasjon i en annen medlemsstat etter granskninger som er utført i henhold til beslutning 86/130. Dette begrunnes med at alle nødvendige hensyn til dyrs helse og velferd er det tatt hensyn til når dyr blir godkjent i henhold til disse bestemmelsene.

Etter som domstolen har begrunnet sin avgjørelse på disse avlsdirektivene som allerede er en del av EØS-avtalen vil dommen kunne få direkte betydning for Norge innenfor eksisterende avtale. Ifølge domstolen kan et medlemsland ikke påberope seg nasjonale bestemmelser om dyrevern og dyrehelse for å hindre avl på en rase som er godkjent i henhold til avlsbestemmelsene.

Den omtalte dommen berører imidlertid dyrevernbestemmelene meget kort. Den viser til at EU-direktivet om beskyttelse av produksjonsdyr som bygger på Europarådskonvensjonen ikke har trådt i kraft og derfor ikke kan påberopes. Men domstolen reiser likevel tvil om konvensjonen og derved direktivet kan tolkes i en retning der avl på rasen belgisk blå vil være i strid med bestemmelsene.

Hvorvidt det vil få betydning for rettstilstanden om dyrevern blir en del av EØS-avtalen eller ikke er derfor fortsatt uavklart, i og med at domstolen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til direktivet om beskyttelse av produksjonsdyr som nå er vedtatt (dir 98/58, vedlagt).

Etter min oppfatning er det grunnlag for å hevde at det i dir 98/58 ligger et meget klart forbud mot avl som kan føre til lidelse eller skade hos dyrene involvert, selv om det er gjort unntak for inngrep som fører til minimale eller forbigående lidelser eller skader når disse er tillatt i henhold til nasjonale bestemmelser. Direktivet åpner også opp for at det enkelte medlemsland kan innføre strengere bestemmelser for beskyttelse av produksjonsdyr enn de som er nedfelt i direktivet (etter 31.12.99).
Jeg mener at begge disse forhold gir en åpning for Norge til å kunne forby slik avl gjennom nasjonale bestemmelser.

Det kan derfor ikke utelukkes at dersom bestemmelsene i dir 98/58 blir reist overfor domstolene som egen sak, så vil dette kunne endre den argumentasjonen som domstolen har anført når det gjelder avlsdirektivene. Etter min vurdering burde det være gode argumenter i en slik sak, der det kan fokuseres på en rekke egenskaper ved denne rasen som i tillegg til vanskelige kalvinger reduserer dyrenes livskvalitet.

Dyrevernloven av 20.12.1974 § 5 1. og 2. ledd sier at: "Det er forbode å endra dyra sine arveanlegg ved bruk av genteknologiske metodar eller ved tradisjonelt avlsarbeid dersom
1. dette gjer dyret uskikka til å utøve normal åtferd eller påverkar fysiologiske funksjonar i uheldig lei
2. dyret blir påført unødig liding
3. endringa vekkjer ålmenne etiske reaksjonar
Det er forbode å avle dyr som har vorte slik som nevnt i fyrste ledd

I eksisterende lovverk er det denne bestemmelsen som legges til grunn for å forby uønsket avl i Norge. I Europarådskonvensjonen om beskyttelse av produksjonsdyr som Norge har ratifisert er det også tatt inn bestemmelser om forbud mot avl som er til skade for dyrene.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til landbruksministeren

Spørsmål

Svar