Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til sosialministeren

Dokument nr. 15:83 (1998-99)
Innlevert: 30.11.1998
Sendt: 01.12.1998
Besvart: 04.12.1998 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Finnes det særregler for utenlandske statsborgere/utlendinger som blir norske statsborgere med hensyn til opptjening til trygdeytelser i Norge, og i så tilfelle hvordan slår disse ut sett i forhold til de som er norske fra fødselen av?

Begrunnelse

Det vises til den såkalte "Nadia-saken" som nylig satte sitt preg på norske media. I forbindelse med saken fremkom det i media at Nadias far kom hit til landet i 1970. I 1985 fikk han norsk statsborgerskap. Uken etter ble han trygdet, og har vært det helt siden den gang. Han har i følge media en årlig trygdeinntekt på kr. 168.000,-, og bor delvis i Norge, delvis i Marokko.

Jeg har mottatt henvendelser fra enkelte norske uføretrygdede som etter en relativt betydelig opptjeningstid i det norske trygdesystem sier de kun har mellom 120.000 og 130.000 kroner i året. Disse ser forskjellen i forhold til Nadias far som sterkt urimelig, og dette er jo et syn man kan forstå.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Det gjelder de samme regler for pensjon fra folketrygden for alle som bor og/eller arbeider her i landet. Ytelsene fastsettes på grunnlag av botid/trygdetid og opptjening av pensjonspoeng. For å få full pensjon kreves det 40 års botid og/eller poengår.



Den eneste gruppen som særbehandles, er de forholdsvis få personer som får status som flyktninger etter FN-konvensjonene. Disse er sikret full minstepensjon uten hensyn til faktisk botid og opptjening av pensjonspoeng.

Innvandrere for øvrig kommer vanligvis dårligere ut enn nordmenn fordi mange ikke har full botid eller yrkesaktivitet med poengopptjening.

Jeg kan ellers ikke gå nærmere inn på enkeltsaker som er omtalt i media, og hvor saken ofte kan være noe mangelfullt belyst.

Når det gjelder størrelsen på uførepensjon, så kan den variere fra minstepensjon på 81.360 kroner til vel 200 000 kroner. Størrelsen vil bero på tidligere inntekt og antall poengår før uførheten.

Uførepensjonister får som hovedregel fastsatt såkalte "framtidige poengår" fra og med uføreåret til og med det året de fyller 66 år.

I tillegg til selve uførepensjonen kan det ytes forsørgingstillegg for ektefelle og for hvert barn under 18 år. Ektefelletilegget utgjør 50 prosent av grunnpensjonen.

Barnetillegget utgjør 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Forsørgingstilleggene reduseres i samme utstrekning som pensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid. Videre blir tilleggene avkortet mot inntekt over et visst fribeløp.

En familieforsørger med flere barn kan følgelig oppnå en betydelig pensjonsutbetaling selv med en lav uførepensjon. Videre ytes barnetrygd.