Steinar Bastesen (TF): Er det regimet vi har i dag med EU om grensepassering og godstransport en overgangsordning som utløper i nær fremtid og vil da frihandel med fisk i henhold til EFTA og GATT-avtalen tre i kraft slik den gjaldt før EØS-avtalen trådte i kraft?
Begrunnelse
I forbindelse med den forestående behandling i Stortinget av veterinæravtalen med EU og enkel grensepassering for fisk vil jeg bemerke følgende:
Artikkel 11 i EØS-avtalens "Protokoll 10 om forenkling av kontroll og formaliteter i forbindelse med godstransport" lyder slik:
"Når en avtalepart har til hensikt å innføre en ny kontroll eller formalitet, skal den underrette de andre avtalepartene om dette. Den berørte avtalepart skal sikre at tiltak truffet for å forenkle grensepasseringene ikke blir gjort virkningsøse gjennom anvendelsen av slike nye kontroller eller formaliteter."
EU er part i WTO-avtalen og EØS-avtalen, og er følgelig bundet til ikke å skjerpe sine kontrollrutiner sett i forhold til dem som gjaldt iht den opprinnelige EØS-avtale av 2. mai 1992. l Norge har følgelig rettslige garantier for at EU ikke kan innføre nye kontrollrutiner eller formalia som forverrer situasjonen for norsk fiskeeksport. Protokollen er omforent. Den er et rettslig bindende dokument. Dens målsetting er forenkling av kontrollrutiner, dokumenter og formalia i forbindelse med godstransport. Dersom nye kontroller eller formaliteter innføres (noe EU etter sigende truer med), gjelder Protokoll 10 artikkel 11 om at slike nye tiltak ikke kan gjøre tidligere forenklinger virkningsløse. Uansett hvilket "kontrollnivå" en befinner seg på, er det kun èn vei å gå, dvs i retning av en videre forenkling. Skjerping skal ikke finne sted.
Situasjonen i Norge er imidlertid bedre enn som så: Ikke bare har vi rettsvernet etter artikkel 11 å holde oss til: Ifølge EØS-avtalen Protokoll 10 artikkel 2 gjelder avtalen for "kontroller og formaliteter i forbindelse med transport av varer som skal passere en grense mellom en EFTA-stat og Fellesskapet." Veterinære bestemmelser som gjelder helsesertifikater i varens opprinnelses- eller avsenderland er dog unntatt. Det vil si at Norge uhindret av EØS-avtalen kan opprettholde egne sunnhets- og helsesertifikatsordninger (dvs har lovgivningskompetansen i behold). Kontrollen av slike sertifikater i forbindelse med grensepassering faller imidlertid ikke utenfor protokollen. I artikkel 3 nr 1 sies det eksplisitt at avtalepartene skal treffe nødvendige tiltak, for å sikre at de ulike former for kontroll og formaliteter som gjelder grensepassering skal "gjennomføres med minst mulig ventetid og, i størst mulig utstrekning, på ett sted". Kontroller skal "gjennomføres på stikkprøvebasis, unntatt når spesielle omstendigheter tilsier noe annet."
Men situasjonen er ytterligere forbedret: I henhold til artikkel 7 har EU forpliktet seg til å anerkjenne den kontroll som er foretatt i Norge, f eks i sunnhets- eller helseattester, og som bekrefter at varene oppfyller EU-lovgivningens eller tilsvarende norske krav. Og i artikkel 12 har partene forpliktet seg til å gjennomføre den nødvendige flyt i trafikkavdelingen. Det finnes følgelig ingen holdepunkter for at den nåværende regularitet i grensepasseringene ikke kan fortsette i fremtiden.
GATT/WTO
Ytterligere støtte for standpunktetfinner vi i GATT-avtalen (1947) - som er en del av GATT-avtalen (1994) - i artikkel XXIV (5) (a): "Når det gjelder en tollunion […], skal de tollsatser og andre reguleringer av handelen som pålegges ved opprettelsen av en slik tollunion […], i det store og hele ikke være høyere eller mer tyngende for handelen med kontraherende parter som ikke er parter en slik union […] enn de gjennomsnittlig var i de deltakende territorier før […] opprettelsen av tollunionen […].