Skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo (SV) til sosialministeren

Dokument nr. 15:98 (1998-99)
Innlevert: 10.12.1998
Sendt: 11.12.1998
Besvart: 17.12.1998 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa

Olav Gunnar Ballo (SV)

Spørsmål

Olav Gunnar Ballo (SV): Folketrygden yter bidrag til sko på visse vilkår, men vilkårene kan bidra til at folketrygden selv påføres helt unødige utgifter. Et eksempel: Et barn med forskjellig størrelse på føttene, må til ortoped for å få rekvisisjon til nye sko, og utgiftene dekkes da av folketrygden. Dersom mor kjøper eksakt like sko (to par)i butikken, dekkes utgiftene ikke, på tross av at kostnaden for skoene her er den halve i forhold til ved utlevering fra ortopedisk verksted. Bør ikke reglene endres?

Begrunnelse

En mor kontaktet meg, og fortalte at hennes sønn hadde vært gjennom flere operasjoner for en medfødt feilstilling av den ene foten. Han er nå 7 år. Tilstanden medfører at det ene fotbladet er mindre utviklet enn det andre. Han kan bruke normale sko, men må ha sko av forskjellig størrelse, slik at det i vanlig forretning må kjøpes to par.
Han har vært regelmessig hos ortoped, og som ledd i å få merutgiftene til sko dekket, må han også til ortoped, selv om den rent medisinske behandlingen er avsluttet. Han får så sko fra et ortopedisk verksted. Dette er ikke spesialtilpassede sko, men sko som kan kjøpes i vanlig forretning. Prisen i vanlig forretning er imidlertid langt lavere enn ved det ortopediske verkstedet, men folketrygden dekker ikke merkostnadene (for det ene paret) dersom skoene kjøpes i vanlig forretning, bare dersom disse er utlevert via spesialavdeling/ ortopedisk verksted. Moren reagerer, etter mitt syn med rette, på det hun oppfatter som et ufornuftig og utilsiktet utslag av regelverket. Folketrygden må refundere et langt høyere beløp på denne måten, enn dersom familien hadde kunnet oppvise en legeerklæring, og så få utgiftene dekket etter kjøp av skoene i en vanlig forretning. I tillegg nødvendiggjør ordningen en spesialistkonsultasjon som ellers ville vært helt unødvendig, innenfor et medisinsk fagområde der det er ventelister for behandling. Jeg håper at sosialministeren kan se på denne ordningen, og vurdere om man via en omlegging kan åpne for kjøp i vanlig butikk, der dette gir refusjonsrett som ved utlevering av sko fra ortopedisk verksted.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Ved vesentlige og varige funksjonsforstyrrelser i føttene kan det ytes stønad fra folketrygden til anskaffelse og tilpassing av nødvendig ortopedisk skotøy. Nærmere bestemmelser om stønad til ortopedisk skotøy er gitt i forskrift om stønad til ortopediske hjelpemidler mv.

Ortopedisk skotøy kan deles i to grupper: Skotøy som er håndsydd til den enkelte bruker og ortopediske spesialsko som er serieprodusert over standard lester, og som har spesielle egenskaper og kvaliteter.

For at det skal ytes stønad til ortopedisk skotøy, må det foreligge rekvisisjon fra spesialist i ortopedisk kirurgi eller annen legespesialist med rekvisisjonsrett. Legen angir hvor lenge rekvisisjonen gjelder, som hovedregel inntil fem år.

Formidling av ortopedisk skotøy gjøres ved ortopediske verksteder. Ifølge forskriften har verkstedene ikke anledning til å utlevere vanlige sko som kan kjøpes i vanlige forretninger (konfeksjonssko) for folketrygdens regning.

Ifølge forskriften ytes det heller ikke stønad til ortopedisk skotøy til personer som kan anvende konfeksjonssko. I Rikstrygdeverkets siste rundskriv er det presisert at stønadsordningen ikke omfatter konfeksjonssko. Det har likevel vært langvarig praksis for å yte stønad til sko til personer som har minst to skonummer i størrelsesforskjell på føttene. I slike tilfeller har det også vært gitt stønad til to par konfeksjonssko, når slike kan anvendes av brukeren som erstatning for ortopediske sko.

Ortopediske spesialsko er dyrere enn de fleste konfeksjonssko. Erfaringen viser også at personer med ulik fotstørrelse foretrekker konfeksjonssko, når slike sko er anvendelige for dem.

På denne bakgrunn er jeg enig i at reglene bør endres, slik at det ved størrelsesforskjell på føttene kan anskaffes to par konfeksjonssko i stedet for ortopediske sko. Konfeksjonssko skal, som nevnt, ikke utleveres av de ortopediske verkstedene.

Jeg kan opplyse at en regelendring i samsvar med dette er under forberedelse i departementet.