Erna Solberg (H): For å få beregnet tollsats på industrielt bearbeide jordbruksvarer må importører levere inn datablad fra produsent som viser råvareinnholdet/ resepten på varen. EØS-avtalen slår fast at det ikke legges hindringer i veien for parallellimport. Vareoppskriften er allerede registrert av hovedimportør hos Statens Kornforretning. Vil statsråden vurdere en endring av kravene slik at det ved parallellimport kan beregnes tollavgift basert på oppskrift innsendt av hovedimportør?
Begrunnelse
For mange merkevareprodusenter er markedsegregering en måte å kunne ta ut ulik pris i ulike markeder for samme vare. Dette er en klassisk form for markedsmakt som etableringen av det indre marked bl.a hadde som hensikt å motvirke slik at forbrukere i størst mulig grad innen det indre marked skulle få fortjenesten av et lavere prisnivå. I praksis oppnås markedsegregering ved at produsenter kontrollerer hvem som får importere varer i de enkelte land. Produsenter som ønsker å oppnå slik markedsegregering er selvfølgelig ikke interessert i å legge grunnlag for parallellimport fra land hvor samme vare selges til lavere priser.
Gjennom EØS-avtalen har Norge sluttet seg til det indre markedets hovedregler bl.a. at det ikke skal legges hindringer i veien for parallellimport. Slik RÅK-regimets avgiftberegningsystem med krav til dokumentasjon fra hver enkelt importør om vareinnholdet fungerer, medfører det i praksis at parallellimport forhindres. En produsent som ønsker å benytte seg av markedsegregering har ingen interesse av å oppgi oppskriften eller detaljert vareinnhold i en vare til firma som driver parallellimport. Uten slik oppskrift blir avgiften langt dyrere, eller importør blir ilagt sterkt fordyrende kostnader til laboratorieundersøkelser. F.eks for å importere et parti sjokolade.
Siden Statens Kornforretning allerede har fått oppgitt oppskrift fra hovedimportør for deres beregnede tollavgift på samme produkt synes det unødvendig å kreve at alle importører skal sende inn samme oppskrift. For Statens Kornforretning burde det være mulig å oppgi tollsats på en gitt vare uten å oppgi oppskriften eller bryte forretningshemmeligheter. Mitt spørsmål er derfor uttrykk for et ønske om statsråden vil vurdere å endre regelverket slik at norske forbrukere i praksis kan få dra nytte av de regler som EØS-avtalen faktisk har etablert for å gi lavere priser og at ikke et byråkratisk regelverk bidrar til å motvirke denne viktige siden av EØS-regelverket.