Begrunnelse

For mange merkevareprodusenter er markedsegregering en måte å kunne ta ut ulik pris i ulike markeder for samme vare. Dette er en klassisk form for markedsmakt som etableringen av det indre marked bl.a hadde som hensikt å motvirke slik at forbrukere i størst mulig grad innen det indre marked skulle få fortjenesten av et lavere prisnivå. I praksis oppnås markedsegregering ved at produsenter kontrollerer hvem som får importere varer i de enkelte land. Produsenter som ønsker å oppnå slik markedsegregering er selvfølgelig ikke interessert i å legge grunnlag for parallellimport fra land hvor samme vare selges til lavere priser.
Gjennom EØS-avtalen har Norge sluttet seg til det indre markedets hovedregler bl.a. at det ikke skal legges hindringer i veien for parallellimport. Slik RÅK-regimets avgiftberegningsystem med krav til dokumentasjon fra hver enkelt importør om vareinnholdet fungerer, medfører det i praksis at parallellimport forhindres. En produsent som ønsker å benytte seg av markedsegregering har ingen interesse av å oppgi oppskriften eller detaljert vareinnhold i en vare til firma som driver parallellimport. Uten slik oppskrift blir avgiften langt dyrere, eller importør blir ilagt sterkt fordyrende kostnader til laboratorieundersøkelser. F.eks for å importere et parti sjokolade.
Siden Statens Kornforretning allerede har fått oppgitt oppskrift fra hovedimportør for deres beregnede tollavgift på samme produkt synes det unødvendig å kreve at alle importører skal sende inn samme oppskrift. For Statens Kornforretning burde det være mulig å oppgi tollsats på en gitt vare uten å oppgi oppskriften eller bryte forretningshemmeligheter. Mitt spørsmål er derfor uttrykk for et ønske om statsråden vil vurdere å endre regelverket slik at norske forbrukere i praksis kan få dra nytte av de regler som EØS-avtalen faktisk har etablert for å gi lavere priser og at ikke et byråkratisk regelverk bidrar til å motvirke denne viktige siden av EØS-regelverket.