Erna Solberg (H): I Stortingets spørretime 18.11 uttalte næringsministeren klart at det ikke er lovhjemmel for å bruke plan- og bygningsloven på noen måte til å begrense antall bensinstasjoner. Bergen Kommune mener selv at § 25 nr.1 i plan- og bygningsloven gir hjemmel til å regulere all grunn som skal nyttes som byggeområde for oppføring av en bensinstasjon. Videre utledes det av dette at kommunen kan sette et generelt tak på antall bensinstasjoner. Er miljøvernministeren enig med Bergen Kommune eller med Næringsministeren?
Begrunnelse
§ 25 i plan- og bygningsloven lister en rekke reguleringsformål. Lovens utgangspunkt er at det i reguleringsplanen skal avsettes areal til en rekke formål i den nødvendig utstrekning. 1. under denne paragrafen byggeområder og lister en rekke generelle formål og angir herberger, bevertningssteder, garasjeanlegg og bensinstasjoner spesielt. Etter mitt skjønn er paragrafens hensikt slik det fremgår av loven å spesifisere hvilke kategorier en gitt reguleringsplan skal eksplisitt regulere.
Denne gir ikke noen overordnet hjemmel til å legge ned tak på det totale antallet bensinstasjoner i like liten grad som den hjemler et tak på hotell/herberger, bevertningssted, garasjeanlegg etc.
I spørretimen 18.11 oppfattet jeg at næringsministeren og næringsdepartementet var av den juridiske vurdering at plan- og bygningsloven ikke hjemler generelle retningslinjer for planarbeidet som medfører en regulering av antallet bensinstasjoner eller andre næringsvirksomheter. Næringsministeren sa bl.a."Kommuner kan bare sette tak på antall bedrifter /salgsenheter innenfor en bransje når dette er hjemlet i lov. Dette gjelder bare unntaksvis, som bl.a. alkoholloven".
Bergen Kommune har en annen oppfatning av hva § 25 nr.1 faktisk hjemler. Å få en avklaring på hvor langt plan -og bygningsloven faktisk kan brukes til å regulere etableringer i ulike bransjer er viktig, ikke minst ut fra behovet for klarhet i lovregler og sikre at enkelt borgere som innbygger eller næringsdrivende ikke blir utsatt for vilkårlig behandling av offentlige myndigheter. Skulle Bergen Kommunes forståelse av loven bli stående antar jeg at dette vil føre til en ny debatt om å endre lovverket for å styrke viktige rettigheter for enkeltindivider i forholdet til lovverket.
Som politisk ansvarlig for forvaltningen av plan-og bygningsloven ber jeg derfor miljøvernministeren klargjøre om hun er enig med næringsministerens vurdering av plan -og bygningsloven .